Sommeren er over og til høsten skal jeg…

Så var jeg på de siste feriedagene i Kristiansand. Om to dager til så sitter jeg hjemme i leiligheten min på Karmøy, og et par dager etter det kommer alle guttene hjem. Jeg har mye å ordne før skolen starter, og før vi tar oss en uke i Emiratene. Det har på en merkelig sommer på ett vis, jeg kom hjem akkurat i det sommerferien startet, og ukene har bare flydd avgårde. Tiden forsvinner for meg når jeg driver å reiser frem og tilbake. Uten årstidene så er det vanskelig å følge den tidslinjen jeg er vant til. Men nå skifter sommeren umerkelig over til høst, og jeg har lyst til å være her for overgangen.

Høsten er liksom den tiden hvor man skal få ny inspirasjon, få et skikkelig kick og være klar for nye eventyr. Årstidene gjør noe med oss. Overgangene er ikke bare i lufta. De er i pusten vår også. I ånden vår. Og vi som er vant med dem, vi trenger dem. Vi jobber med dem, beveger oss fremover. Skifter ham og tilpasser oss en ny atmosfære. jeg føler på en måte at jeg blir snytt for det beste når jeg reiser før høsten er et faktum. Jeg hopper av i svingen, og blir sittende fast, ventende på neste tur.

Dersom jeg hadde blitt i Norge høsten igjennom ville jeg ha startet med oppgradering av høstgarderoben. Noen synes det er overfladisk med klær, men de har ikke forstått det. Et plagg er ikke bare et plagg, det er så mye mer. Det er en visjon. Når jeg kjøper et plagg så er det ikke bare fordi at det er fint. Jeg ser for meg hvilke situasjoner jeg skal bruke dette plagget i. Visualiserer  forskjellige settinger det passer inn i, opplevelser jeg ønsker å ha. Plaggene jeg kjøper må masse inn i min forestilling om hvordan livet mitt fremover kommer til å være.

Slik som dette antrekket jeg har på meg her. For mitt indre så jeg meg selv vandre i Venezias gater. Buksene lett flagrende i vinden. Bare tær på brosteinen, et glass rødvin i hånden med øynene hvilende på de vakre, veneziske kanaler.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få plass til en tur til Venezia i høstens travle skjema. Men det er der, når jeg lukker øynene. Og jeg tviler ikke på at jeg kommer til å befinne meg der før jeg vet ordet av det.

Høstens mer konkrete planer innebærer å fullføre regnaskpet for selskapet vårt før regnskapsåret er over i september. Her er det en formidabel jobb å gjøre, fordi vi har vært igjennom så mange endringer. Jeg har tatt over i midten av året, og til tross for hjelp av både advokat og autorisert regnskapsfører, så er det mye som står å faller på meg.

En annen stor jobb som venter, er å få på plass huset vårt før regnsesongen starter. Vi har revet både tak og flere vegger, og per i dag så er det kun soverommene i de frittstående hyttene som er beboelige. Og jeg har en sterk. mistanke om at det kommer til å bør stående slik i lang tid om jeg ikke setter foten ned. Minstekravet er at taket skal på, håpet er at vinduer og dører også skal på plass. Men som familien der nede sier, hva skal du med vinduer på en gård i Afrika?

😀 Helene

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg