Det minst utfordrende i livet mitt

Mer enn noengang så føles det ut som om tiden bare flyr avgårde. Jeg kan ikke fatte å begripe at det er hele femten måneder siden lillegutt ble født. Samtidig så føles det ut som en evighet siden. Så mye har skjedd det siste året, og med konstant farting frem og tilbake , så mister jeg helt begrep på tiden. Hele seks land har vi besøkt siden mini ble født, og de tre første var før han var fylt tre måneder. Slik har det siste året bare fortsatt, og det ser ikke ut til at det skal bli mindre reising i året som kommer heller.

Når vi er hjemme så er vi alene, uten mann. Mange spør meg om ikke det er vanskelig å være alene med småbarn, men ærlig talt så er det det aller minst utfordrende i livet mitt. Alene med en ett åring er lett. Kanskje  litt fordi at jeg er vant til å være alene med fire, og litt fordi at jeg har vært igjennom denne småbarnsperioden så mange ganger før. Uansett så er det ikke noe jeg har tenkt tanken på engang. De eneste gangene jeg virkelig kjenner på mangelen av en mann i huset er når dekkene skal skiftes, snøen skal måkes eller når nye møbler skal skrus sammen.

Utover dette så er tilværelsen som alenemamma ganske behagelig. Det er klart at jeg savner mannen når vi er fra hverandre, og jeg trives best når vi er sammen, men jeg synes ikke tilværelsen alene er vanskelig. Hverken med eller uten barn. Og i hvertfall ikke når mini er den blideste og minst krevende lille gutten som finnes.

😀 Helene

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg