England på kryss og tvers

Tradisjonen tro så ender mesteparten av vår “ferie” opp på veien med overnattinger både  her og der. Til nå så har vi vært et par netter i London, et par netter i Taunton, en natt i Cornwall, en dag i Brigthon og et par dager i Glasgow.

Nå har vi et par netter igjen i Skottland før turen går tilbake til London, og så hjem igjen. Mesteparten av turen har vært forretninger, så det har blitt lite tid til sightseeing og ferie. Men litt besøk hos venner har vi fått til, og den ene natten fikk vi låne ferieleiligheten til noen venner i Cornwall. Dette er en liten by med en helt fantastisk kystlinje, og vi var så heldige å  få oppholdsvær på turen vår. Dette er en plass jeg virkelig vil tilbake til, og forhåpentligvis tilbringe litt lenge tid på.

😀 Helene

 

#thisisafrica

De fleste forbinder Afrika med savanner og ville dyr, men det er omtrent som å forbinde norge med snø og isbjørner. Det finnes, men det er bare en liten del av landet. Etter to år i Afrika har jeg ikke sett annet enn noen apekatter og antiloper, og det er omtrent like vanlig som å se rådyr og harer i Norge. Spennede er det uansett hver gang, det er alltid spesielt og se ville dyr i naturen, og noen av antilopene jeg har sett har vært enorme. Men ellers om man vil se ville dyr, så må man til en av de mange nasjonalparkene. Det er både dyrt og langt avgårde, så jeg har tilgode å få beskt en av disse parkene. 

Jeg har ennå ikke fått besøkt noen av Zambias mange turistmål, men jeg har fått sett mye annet spennende. Jeg har blitt kjent med hvordan samfunnet og politikken fungerer gjennom å bo og drive bedrift her, og selvom ting er langt ifra bra her, så har det noe spesielt over seg. Afrika har en særegen måte å krype inn under huden din på, og jo lenger jeg er her, jo mer føler jeg at det er her jeg hører hjemme. På godt og vondt. 

Afrika er vilt, vakkert og ekte. Jeg elsker å knipse bilder her, og ethvert motiv blir til et lite stykke kunst. Mange av disse bildene er tatt fra bilen med iPhonen min, og allikavel så ender de opp så utrolig kule. Utrykket blir et helt annet enn de bildene jeg tar hjemme i Norge, og de viser godt kontrastene i livet mitt i Afrika vs Norge. Selv så liker jeg begge plassene, og jeg føler meg heldig som får oppleve to så motsigende verdener. 

Nå er jeg tilbake til hverdagen i Norge igjen, men jeg har fremdeles flere bilder og innlegg fra Zambia og dele med dere. Jeg hadde hverken tid eller godt nok nett til å holde bloggen oppdatert da jeg var bortreist, men jeg skal bli flinkere igjen nå. Hva synes dere om bildene, er de ikke kule? Vil dere se mer fra gården og hverdagen vår der?

😀 Helene

På en bra plass

Det finnes så mange vakre plasser i verden. Så mange steder å besøke, så mange steder som ser spennende, eksotiske og helt nydelige ut. Jeg liker å reise, både på ferie for avkobling, men også bare for å ha vært en ny plass. Jeg har etterhvert fått se mange bra plasser, fra jet set city living i Los Angeles, late surfedager i Karibien, til utendørslivet i de fjerne strøkene i sentral Afrika. Kontrastene fra disse plassene er enorme, men en ting har de alle til felles. 

Det som gjør et sted til en bra plass, er menneskene som er der. Menneskene du deler opplevelsene med, og den totale energien til menneskene i det  samfunnet du befinner deg i. På papiret, i sosiale medier så glemmer man fort dette. De vakreste bildene, de som ser mest eksotiske ut, de kan få frem ønsket om å reise verden rundt i enhver av oss. Men hva som ligger bak disse bildene, hvilken livsstil menneskene bak faktisk har, det ser man ikke. 

De reisene og turene jeg har hatt alene, det er de jeg har de beste bildene fra. For da har jeg god tid til planlegge, finne rette antrekk og plass til bildene, og sette av tid til å ta skikkelige bilder. Men dette er ikke de turene hvor jeg har det gøyest eller hvor jeg opplever mest. Jeg har vært så utrolig mange passer jeg gjerne skulle hatt noen skikkelig fine bilder av. Men når jeg er med bra mennesker på bra plasser, da ønsker jeg ikke å bruke tiden min på å knipse bilder. I hvertfall ikke gjennomtenkte, perfekte Instagram bilder. Slik som disse her! Det gjør jeg heller når jeg er alene. 

😀 Helene

 

Svipptur til Sør Afrika

Dagene og ukene går i ett hernede, og jeg vet hverken hvilken dag det er, eller hvor lenge jeg hr vært her. Og jeg kan i hevrtfall ikke huske mitt siste blogginnlegg eller hva jeg har delt med dere, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke har delt turen min til Sør Afrika. Jeg vet at mange av dere ikke vet forskjellen på Sør Afrika og Zambia, men jeg kan fortelle dere at det er en ufattelig stor forskjell, og landene grenser ikke til hverandre en gang. Sør Afrika er sivilisert på overflaten og har at velutviklet infrasystem. Det er et digert land med over 55 millioner (!) innbyggere, dagligvarebutikkene har et utvalg som ligner på det man finner i den vestlige verden, og hadde det ikke vært for den vanvittige kriminaliteten, så hadde dette vært den ultimate drømmeplassen å bo på. 

Vi måtte reise ganske så uplanlagt på et hastebesøk, og vi fløy inn og ut igjen på et par dager. Vi landet på flyplassen i Joburgh, og herfra var det en 5 timers kjøretur til en liten by kalt Hazyview. Her bodde vi hos nære familievenner på deres gård, Sabie Sunrise. Landskapet og klimaet her er danse forskjellig fra det vi har i Zambia, og her var det både kaldt, overskyet og endel regn. Egentlig ganske så likt som på Vestlandet. Vi hadde noen nydelige utflukter her, som jeg skal dele med dere imorgen, og jeg var så heldig å få en full dag med shopping på et av de enorme kjøpesentrene som befant seg i nærheten. 

Dette var mitt første besøk til Sør Afrika, men det blir garantert ikke det siste. Vi har både venner, familie og samarbeidspartnere i dette landet, og neste besøk kommer til å bli både lengre og med mer fornøyelse enn forretning. Uansett, det var enda ett land å krysse av på listen min, og faktisk det tredje landet i Afrika jeg besøker! Jeg hadde aldri trodd at dette var et kontinent jeg skulle utforske, men nå som jeg har startet, så har det virkelig gitt mersmak. Jeg skal prøve å oppdatere med flere bilder fra turen vår i morgen, nå er klokken nesten 8 her, og det er tiden som kalles “farmers midnight” . Vi snakkes!

 

😀 Helene

Ting jeg liker

Jeg skryter av hvor fantastisk hverdagen her i Zambia er, men generelt sett så er det egentlig et høl hele landet. Selv om vi kan leve godt og uavhengige her, så må vi daglig håndtere et korrupt system som er basert på uærlighet, bestikkelser og rent tyveri. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke la det påvirke meg, og ikke la mine erfaringer fra Afrika farge bloggen min, så her kommer heller et innlegg med noe av det jeg liker med landet. 

  • Jeg liker å se soloppgangen og solnedgangen. Det er en helt unik opplevelse, ulikt noen soloppgang/nedgang jeg har sett i noe annet land tidligere. 
  • Jeg liker bakgrunnslydene. Det er en konstant bakgrunnsstøy av gresshopper, fugler, Christmas beatles og andre insekt, og denne lyden er det jeg savner aller mest når jeg er hjemme i Norge.
  • Jeg liker å slippe husarbeid. Det er ikke til å stikke under en stol at det er helt fantastisk å slippe unn alt som heter husarbeid for noen måneder i året. Selvom klærne jeg bruker her er ulekre farmklær, så er de nyvaskede og nystrøkne hver eneste dag. 
  • Jeg liker det store, åpne landskapet. Afrika er stort, massivt stort, og her kan man stirre ut i evigheten om man vil.
  • Jeg liker å kjøre Pickup. Kjøreturene rundt på gården i en sliten gammel pickup har blitt en av mine avkoblingsrutiner. Med tre hunder på lasteplanet, lillegutt på fanget, og en støvsky virvlende rundt dekkene. 

Vel, det var det jeg kom på for i dag! Neste innlegg kan kanskje handle om alt jeg savner når jeg er her? Nå er det straks kveld, og imorgen går turen inn til Lusaka igjen. Jeg vet ikke hvor lenge vi blir borte denne gangen, men jeg skal prøve å oppdatere bloggen i mellomtiden. 

😀 Helene 

Hiking til Kundalila Falls

Helgen som var levde opp til forventingen som en av de beste helgene til nå i Zambia. Vi hadde besøk av et vennepar med en liten gutt på samme alder som vår mini, og hele helgen gikk med til kos og eventyr. Bare 1 times kjøring fra gården vår, så ligger de spektakulære Kundalila Falls. Det er et stupbratt fossefall på 80 meter, og jeg hadde på forhånd sett både bilder og videoer av mesterverket. Men bildene levde ikke opp til virkeligheten på denne plassen, og jeg ble mektig imponert over hvor vakkert det faktisk var. 

Toppen av fossefallet. Vi står helt ved enden, rett foran oss går fjellveggen loddrett ned.

Gåturen startet helt fra toppen av fossefallet, og noen partier gikk man langs en smal sti hvor det var 80 meter ett ned. Men etter noen dødsfall de siste årene, så hadde de heldigvis fått opp et gjerde der, så det var ikke utrygt å gå der seg med en baby. Turen ned var bratt som bare det, og da vi nærmet oss bunnen var jungelen tett og dekket for utsikten til fossefallet. Ikke før man kom helt ned kom fossen til syne igjen. 

Det som gav meg den mest positive overraskelsen, var det at man kunne bade i kulpene ved bunnen av fossen. Vannet var kaldt som en tidlig norsk sommer, men i over 35 grader i sola, var det en herlig nedkjøling. Og følelsen av å svømme i bunnen av den fossen, med ravner og falker sirklende over hodene våre, var helt magisk. Norsk natur er helt fantastisk, men det er noe annet å kunne oppleve helt nye landskap på et helt fremmed sted.

😀 Helene

Farmer Frue

For en uke! Det er travelt å være Farmer frue, i hvertfall når man driver i så stor skala som det vi gjør. Jeg har så smått begynt å ta over jobben med accounting, og jeg jobber med å markedsføre og selge neste års kaffe avling. Det er så utrolig spennende og lærerikt, og jeg trives med å endelig kunne utfordre hjernen min igjen. Jeg har savnet å gjøre noe med litt mer tyngde, og det har jeg virkelig fått nå. 

Kaffetrærne ser helt fantastiske ut i år, og det kommer til å bli en stor produksjon til neste år. Det jeg gleder meg aller mest til, er å få sendt noe av kaffebønnene til Norge, slik at jeg kan selge og markedsføre i et miljø jeg er kjent med. Det kommer til å bli så fantastisk når jeg kan få venner og bekjente til å drikke kaffen som vi dyrker på vår egen gård. Jeg er virkelig helt i hundre over denne muligheten til å jobbe med noe så spennende som dette. 

Denne uken har vi igjen vært halve Zabia rundt, først i Lusaka i noen dager, så til Kabwe, derifra til Mkushi for en natts overnatting, og til slutt tilbake til gården. Her fikk vi besøk av noen venner, og vi drop på hiking til de mest spektakulære fossefallene jeg har sett til nå. Jeg gleder meg til å vise dere bildene fra den turen. Resten av søndagen nå blir det jobb i fra sofaen imens jeg venter på at vannet vårt skal komme tilbake så jeg kan ta meg en dusj. Ha en fin søndag alle sammen. 

😀 Helene

Piknik ala Afrika

Vi har en liten, u-utviklet gård en times kjøring unna der vi bor, og den har vi planer om å selge. Så da vi hadde besøk fra Sør Afrika her om dagen, så ville de gjerne se på den. Og siden jeg selv ikke hadde sett plassen før, så ble jeg og lillegutt også med. Det rant en nydelig elv gjennom deler av tomten, og her tok vi en rastepause for å nyte utsikten. 

Dette er ikke vår bil, men uten unntak så kjører alle hvite afrikanere store, hvite firehjulstrekkere. Og det er ikke så rart når du ser hvordan vi kjører av “veiene” og rett inn i skauen. Som jeg har nevnt tidligere så er ikke infrastukturen her tilstrekkelig, så størsteparten av tiden på veiene er offroad eller på humpete gjørmeveier. En stor og sterk bil er et absolutt must her, og når regnsesongen setter inn så forstår man i hvertfall hvorfor firehjulstrekk er nødvendig. 

Et teppe under et tre er alt lillegutt trenger for å være fornøyd. Han finner seg tilrette utendørs på en helt annen måte en inne, og så snart han begynner å gå så kommer han til å springe avgårde og aldri komme inn igjen. For en gutt og vokse opp på en gård som det vi har, må være en absolutt drøm. 

Selv så synes jeg det er herlig å komme meg litt vekk fra gården for å utforske. Dit er flere plasser i området jeg har lyst til å besøke, blant annet noen helt nydelige fossefall en halvtimes kjøring fra gården vår. Men jeg er ikke så gira på å legge i vei alene, og helst skal ikke jenter gjøre det i denne delen av verden. Det er ikke det samme som i Norge at jeg kan google meg frem til en tursti eller fjelltopp, hive meg i bilen og legge ut på tur. Her må jeg gå med noen som er lokalkjente og vet hvordan Afrika fungerer, ellers så kan det fort by på ubehageligheter. Etterhvert så kommer jeg nok til å bli trygg nok til å kunne utforske enkelte ting alene, kortere kjøreturer eller gåturer som ligger innenfor gårdens grenser.  Men frem til det så venter jeg heller til mannen kan være med, så føler jeg meg i hvertfall trygg.

😀 Helene

A spot in the sun

I mens høststormene raser over Norge, nyter jeg min stille tilværelse i solsteika på en gård i Afrika. Og nordmann som jeg er, så skal soltimene utnyttes til det fulle. Jeg er ikke ute i sola hele dagen her, det blir altfor mye. Men når jeg skal ha kaffepausen min eller trenger en time out, da vil jeg gjerne nyte den i sola. Tradisjonelt her så blir alle sitteplasser plassert i skyggen, og det er her besøket vårt ønsker å sitte. Men nå synes jeg det var på tide med en skikkelig koseplass i sola. 

Så jeg fikk kokken og gartnerne til å ta en rundtur i hyttene våre for å hente ut de møblene jeg ville bruke. Ettersom det er tørketid de neste månedene så kan vi fint la møblene stå ute. Men, etter et par dager så ser jeg at de må dekkes til over natten, for her blir alt skittent av det røde støvet som fyller lufta. Verandaen vår er diger, så til og med to sittegrupper dekker bare en tredjedel av den. 

Det viste seg uansett å være en meget god ide å lage en utestue i sola. Vi har nemlig brukt plassen flittig, både morgenkaffe og middag inntas herute. Mdidaggen her er aldri før i 7-8 tiden, og da har det forlengst blitt mørkt her. Så vi har bål og stearinlys, og nyter utsikten over en stjerneklar, svart himmel. Når det er mørkt i Afrika, så snakker vi bekmørkt ala helt svart. Man kan se hver eneste stjerne og Melkeveien snor seg synlig over himmelen. Det er et helt utrolig syn, og jeg nyter virkelig disse rolige kveldene våre ute på verandaen. 

😀 Helene

Høst i 30 grader

God morgen fra Zambia! Jeg har funnet ut av at morgenen er den beste tiden og få publisert innlegg på, da det er en tid det er rolig og bra nett på. Morgenene her starter kl 05, og jeg er som regel oppe allerede da. Som jeg nevnte tidligere, så er vi nå inne i den tørreste og varmeste årstiden. Det som er så spesielt, er at det er akkurat som høst i Norge, bortsett fra at det er 30 grader og sol. Fargene i landskapet forandrer seg for hver gang jeg er her, og denne gangen er det vakre høsttoner som dominerer. Det blåser også endel, og bladene blåser ned fra trærne og dekker bakken. Det er mange trær her, så virvelen av blader i luften er konstant.

Temperaturen er på godt over 30 grader. Vi bor i Zambias høyeste og kaldeste strøk, og det er ikke mer enn en times kjøring, så viser gradestokken 5 grader mer. Varmt er det uansett, og sola steker som bare det. Vi holder oss mest i hagen hvor det er skygge, og legger turene til etter kl 4 på dagen. Men det er noe veldig spesielt med å oppleve høsten i disse temperaturene. Lillegutt stortrives her og kryper rundt i bladene i bare bleia. Den eneste ulempen med denne årstiden er at det ikke er sesong for frukt, så grønnsakshagen min er nesten tom, og det er frukttrærne og. Jeg prøver å kompensere for mangelen på frukt med å ta vitamintilskudd, men jeg merker godt at kostholdsrutinene mine er annerledes når jeg er her. 

Men uansett så er det magisk å være her nede igjen. Er ikke fargene her helt nydelige? Til og med med mannen sin oversized t-skjorte og en gammel shorts blir bildene gode! Håper dere alle har en nydelig høst i Norge, og at temperaturene ikke er så gale der heller. 

😀 Helene