Trending hos meg; selebuksa

Imens jeg drømmer om bikinier og paraplydrinker på stranda, og minikjoler med høye hæler på byen, så er virkeligheten min en ganske annen. Her har jeg ikke brukt sminke på flere uker og antrekkene varierer mellom mannens gamle pysjamasbukser på kveldstid og shorts og t-skjorter på dagtid. Men ett plagg som jeg faktisk har begynt å like meget godt, det er selebuksa.

Jeg har bare et par korte, men neste gang jeg er hjemme i Norge så skal jeg gå til innkjøp av flere. De er utrolig praktiske her på gården, jeg kan tørke meg på overallen når jeg er full av gjørme, de er lette å vaske, og de tåler en hel del. Jeg synes faktisk at de er ganske fine også, i hvertfall når jeg styler dem riktig.

Jeg har også gått til innkjøp av et par lange selebukser, men det har enda vært alt for varmt til å kunne bruke dem. Også så er de litt mer “pyntelige” enn de korte jeg har, så det er ikke førstevalget mitt når jeg skal traske rundt i søla. Men jeg har faktisk blitt så glad i selebukser at jeg leter etter litt finere varianter til sommerlivet i Norge. Hva er ditt forhold til selebukser? Elsker du dem, eller hater du dem? For dette er et plagg hvor det vanligvis er enten, eller!

😀 Helene

Når det ikke er kult å være jente

Det er ikke alltid bare bare å bo i Afrika, og i dag var en slik dag. Vi er i Lusaka, hovedstaden i Zambia, og her er det ganske annerledes enn i det øde Afrika der gården vår befinner seg. Her finnes både moderne klesbutikker, kafeer og kjøpesentere. Det er nesten så jeg glemmer ut hvor jeg er. For et lite øyeblikk i hvertfall. For en ting er likt uansett hvor i Afrika du er, som jente så er man totalt avhengig av å ha en mann. Og du går ikke ut av huset uten å være sikker på at du er passelig tildekket.

Denne bommerten har jeg gjort mange ganger. Litt for dyp utringning, litt for korte shorts, eller litt for stramme bukser. Før jeg kom til Afrika så har jeg aldri før tenkt over om jeg viser hud eller ikke, jeg har en viss klesstil som jeg liker, og det er det. Om jeg viser litt mage eller lår har jeg ikke ofret en tanke. Her må jeg tenke over det. Og her prøver jeg å se så lite attraktiv som mulig ut når jeg er ute blant folk.

I dag ville jeg ta en kort spasertur med barnevogna, rundt 200 meter fra hotellet vårt til dagligvarebutikken. Iført en standard grå adidas tights og en grå topp. Jeg følte selv at jeg hadde vært flink til å velge antrekk som var anstendig nok. Men det viste seg at tightsen jeg hadde valgt var litt for stram rundt mine kvinnelige partier. Mannen ville ikke la meg gå alene til butikken, men han ville heller ikke fortelle meg hvorfor jeg ikke kunne ta meg en meget kort spasertur alene midt på lyse dagen. Han vet hvor mye jeg sliter med å tilpasse meg det å ikke kunne gjøre noen ting alene, så han ble heller motvillig med, og det endte nesten i en storkrangel. Helt til han senere kunne fortelle meg hvordan alle mennene langs veien hadde pratet om meg.

Her I Zambia er det strenge straffer for alle former for upassende oppførsel fra menn imot damer. Men dersom du har lagt opp til det, eller på noen måte fristet, så gjelder ikke dette lenger. Det å vise hud eller fasong blir sett på som å friste, og det er også sett på som respektløst. Her er det å oppfordre til voldtekt. Bortsett fra at det ikke blir sett på som voldtekt, for du har jo bedt om det med klesstilen din.

Når man bor her så nytter det ikke å irritere seg over det, eller tenke at man lever jo i 2020 (plutselig så ble jeg veldig usikker på hvilket år vi egentlig er i 😂). For her kan man faktisk ikke kle seg som man vil. Og i en veldig stor del av verdenen så kan man ikke det. Og hver gang jeg er her, så kjenner jeg på følelsen av hvor lite kult det er å være jente.

😀 Helene

Energiunderskudd?

Det finnes mange årsaker til manglende energi, men ikke alle er like åpenlyse. Selv så føler jeg meg relativt sunn, sunnere enn de fleste, men allikavel så befinner jeg meg stadig i en hverdag med lite eller ingen energi. Jeg er vant til å ha mye energi, så jeg er ekstra var på de dagene og periodene hvor jeg har mangel på overskudd. Mange går i lang tid med labert energinivå, men tror dette er vanlig, fordi de aldri har opplevd hvordan det faktisk bør være. Man vet sjelden hva man går glipp av før man har hatt det og så mistet det.

Uansett, som jeg startet med, så kan det være mange årsaker til manglende overskudd, slik som:

Vitaminmangel

Inaktiv livsstil (for mye stillesitting)

For mye skjermtid per dag

Overvekt

For lite væske

Jernmangel

Mangel på sollys (vinterdepresjon)

Energityver (mennesker du må omgås med daglig som tapper deg for energi)

Ulykkelighet

De fleste av disse punktene er det enkelt å gjøre noe med. Begynn å ta vitamintilskudd, drikk mer vann, start med en daglig treningsøkt, kutt ned på skjemtiden. Men de to tingene som er vanskeligst å gjøre noe med, og som også kanskje er de vanligste årsakene til energimangel er energityvene og ulykkelighet. Disse årsakene er mer komplekse og diffuse, og er ikke like lett å finne ut av eller å ta tak i. Selv så har jeg slitt med mangel på energi i lang tid nå, og jeg vet at min utfordring havner inn under disse kategoriene. Jeg vet akkurat hva som er problemet, og jeg vet også at det er noe jeg ikke kan gjøre noe med akkurat nå. Så jeg prøver å finne metoder og tiltak som kan hjelpe meg til å beskytte energi lekkasjen så godt jeg kan frem til jeg er i en posisjon til å gjøre en permanent endring. Har noen av dere problemer med energinivået, og vet dere i såfall hva problemet er? Vil dere høre mer om hvordan jeg tenker i forhold til mine egne utfordringer?

😀 Helene

5 om meg

Jeg har sykt lyst til å reise til Australia. Storbyliv, strandliv og en laidback atmosfære er den perfekte kombinasjonen og akkurat det jeg er ute etter. Kunne jeg valgt en plass i verden jeg ville bodd, så hadde det vært Australias østkyst.

 

Jeg liker ikke å bli tatt bilde av. Det høres kanskje rart ut med tanke på alle de bildene jeg driver å poster av meg selv i sosiale medier, men helt ærlig så er jeg ikke noen fan av å stå foran kameraet. Jeg vil gjerne ha fine bilder av meg selv, men jeg føler meg ukomfortabel med å posere. Det er en av grunnene til at jeg sjelden smiler på bilder.

 

Drømmejobben min da jeg var yngre var flyvertinne eller forfatter. Jeg har fremdeles ønsker om å skrive bok en vakker dag, men   forfatter på fulltid er ikke på ønskelisten min lenger. Det er så mye jeg synes er spennende, og jeg ønsker å kunne fortsette med å gjøre flere forskjellige ting.

 

Jeg flyttet hjemmenfra og utenbys da jeg var 16 år, og har siden den gang bodd 17 plasser. Kanskje til og med mer, for jeg har mistet tellinga nå.. Det høres kanskje mye ut, men jeg ser ikke på det som en negativ ting. Uansett så synes jeg det er digg å ha slått meg til ro for en periode nå.

 

Jeg er på både Instagram, Snapchat og FaceBook, og jeg har åpne kontoer for alle som vil følge. helenebennett_ på insta, frkenfresh på snap og Frøken Fresh på facebook.

😀 Helene

Hvor ble tiden av?

Jeg er overbevist om at tiden går fortere jo eldre man blir. Det er ikke bare noe man føler, men den går faktisk raskere. På samme måte som universet ekspanderer, og det med økt akselerasjon jo lengre fra the big bang vi kommer. Det er den eneste forklaringen jeg har på hvordan tiden har flydd de siste årene.

 

Det er 14 år siden min første var på den alderen som lillegutt er i nå. Jeg følte meg eldre da enn det jeg gjør nå, mer voksen og mer forberedt. Samtidig så er det lettere nå som jeg har en helt annen selvtillit og er sikker på meg selv. Den unge og usikre versjonen av meg er for lengst vasket vekk. Jeg vet hva jeg gjør og jeg vet hvorfor jeg gjør det, at det jeg gjør er noe som passer for meg, selvom det kanskje er helt feil i andres øyne. Jeg føler meg trygg på egne valg og jeg føler meg komfortabel i egen rolle. Jeg gjør ting veldig annerledes enn det jeg gjorde før, samtidig så synes jeg ikke det var feil som jeg gjorde før. Men med en annerledes livssituasjon kommer annerledes valg.

Og det er vel akkurat slik livet er for alle? Vi tar våre valg basert på vår egen erfaring, på vår egen livssituasjon, og basert på hva vi ønsker fra fremtiden på alle plan. Det som er feil for noen, er rett for noen andre, og det som var rett for deg for fem år siden, blir helt feil nå. Vi lever og vi lærer, vi utvikler oss og beveger oss fremover. Tilpasser oss og beveger oss bakover. Gjør feil og faller, lærer igjen og utvikler oss videre. Og plutselig en dag så er vi voksne, fulle av livserfaring, visdom og kunnskap vi kan lære videre. Til noen som mest sannsynlig ikke vil høre, for de vil lære av sine egne feil og erfaringer.

😀 Helene 

Just another day at the office

Vi har startet plukkesesongen for kaffe på gården, så nå går tiden fort frem til første konteiner skal sendes. Det er mye å gjøre på begge sider, så det blir lange dager på “kontoret” mitt. Akkurat nå så er det lager, transport og sekker til å sende kaffen jeg jobber med, og som alt annet så ligger det mer arbeid bak enn hva folk aner bak. Forundersøkelser, relasjonsbygging, telefonsamtaler til alt i fra Sør Afrika til India, og mailing frem og tilbake til utallige selskaper for å finne noen som både kan utføre og levere det vi har behov for. Jeg har jobbet med dette det siste året, men nå som det nærmer seg må jeg begynne å ta avgjørelser og få alt på plass.

Ulempen ved å ha hjemmekontor er alle distraksjonene som følger, men ellers så synes jeg det er både praktisk og koselig å være hjemme. Kaffe, sunn lunsj, og lillegutt som henger rundt bena mine.

Jeg hadde to lange avbrekk i løpet av dagen, første på trening, og andre for å se på lokaler. Både lagringsplass til kaffen, men også kontorer til meg. For selv jeg synes det er veldig greit med hjemmekontor, så begynner jeg å vokse ut av det. Så vi får se nå neste gang jeg kommer til Norge om jeg har flyttet inn i nye lokaler.

Nå skal de siste timene av kvelden brukes på avkobling, og kaffen er byttet ut med te. Det har blitt litt for mange kopper med kaffe i dag, og litt for lang tid foran skjermen. Jeg er tung i hodet og trenger å koble ut dersom jeg skal klare å sove snart. Jeg sitter uansett igjen med en god følelse for dagen, fordi det hart vært en produktiv dag, og jeg er ett skritt videre. Ønsker dere alle en fin kveld videre.

😀 Helene 

 

I dag er jeg takknemlig for…

Et sunt sinn i en sunn kropp. For meg så er sunnhet så mye mer enn bare trening, kosthold og bevegelse. Sunnhet starter innenfra, i tarmsystemet gjennom kosthold, og i hjernen gjennom mental trening. Alle disse tingene påvirker hverandre, og de påvirker meg og deg. Gjennom trening kan man trene opp viljestyrke, mestringsfølelse, man kan lære å pushe sine egne grenser, komme seg ut av komfortsonen. Men mental trening er mer enn bare å trene seg mentalt sterkere. Det handler også om å trene seg mer ydmyk.

Vi lever i et samfunn hvor alle er veldig opptatt av menneskeverd, like rettigheter og rettferdighet. Og det er vel og bra, men noen ganger så tror jeg at midt oppi kampen med å gi alle det de fortjener, så glemmer vi litt bort å være takknemlige. Fordi ingenting er egentlig en selvfølge. Verden er ikke rettferdig, vi er ikke alle like, og selv om samfunnet har bestemt at alle skal ha visse rettigheter, så er ikke dette en selvfølge. Vi må lære oss å være takknemlige, selv for de små tingene som vi tar for gitt fordi vi tror vi fortjener de.

Jeg er takknemlig fordi jeg er født i Norge. Fordi det har automatisk gitt meg rettigheter som de færreste i verden har.

Jeg er takknemlig for at jeg kan velge å ta en utdanning, og for at jeg kan velge akkurat hvilken utdanning jeg vil ha. Fordi så mange drømmer om en utdannelse, men de vil aldri kunne få det. Jeg får all verdens muligheter servert på et sølvfat.

Jeg er takknemlig for at jeg kan føde barn og for at jeg kan jobbe. Både hver for seg, og begge deler på likt om jeg vil. Jeg trenger ikke velge, jeg kan få både og.

Jeg er takknemlig for at jeg kan kle meg i det jeg vil. Jeg kan bruke kjole, eller jeg kan bruke bukse. Jeg kan gå med utringning og miniskjørt, eller selebukser og skjorte. Jeg kan velge å vrake, og det er mitt valg.

Jeg er takknemlig for at jeg er en kvinne. Jeg ville ikke vært noe annet enn en kvinne, og jeg ville ikke vært noe annet enn meg.

😀 Helene 

Planlegging og favorittjeans

Plutselig så er det under to uker til avreise, og jeg har mye som må bli ferdig før den tid. Aller helst så skulle jeg ha vært i Zambia for lengst, fordi jeg har like mye jeg må få gjort der og. Hadde det ikke vært så lang reise så hadde jeg pendlet annenhver måned. Eller til og med oftere. Det er umulig å få alt til å klaffe begge plasser, så jeg må hele tiden sjonglere hva jeg skal gjøre hvor. Dette året blir særlig travelt, og jeg kan ikke legge faste planer hverken den ene eller den andre veien. Alt avhenger av innhøstings perioden på kaffen, som normalt ligger på rundt 6 måneder med 2 måneder peak. Jeg må være der nede når min kontainer med kaffe skal pakkes, og jeg må være i Norge når containeren ankommer. 

Innimellom dette så skal jeg også en ukes tid til London igjen, men jeg har enda ikke lagt planer for hva jeg skal gjøre med mini. Uansett hvilken løsning jeg går for, så blir det mye reising og ganske travelt. Men jeg må snart bestemme meg slik at flybilletter kan bestilles. Jeg begynner virkelig å glede meg, og særlig til å besøke London alene. Da får jeg forhåpentligvis tid til å gå på sightseeing, shoppe litt, knipse masse bilder og ha egentid på hotell. Det begynner å bli en stund siden sist jeg reiste helt alene, og helt ærlig så er det på de reisene jeg får ladet batteriene mest.

Jeg må også planlegge hvordan jeg skal gjøre det med pakkingen, fordi at akkurat nå befinner mesteparten av klesskapet mitt seg i Zambia. Om jeg da drar direkte fra London til Zambia så betyr det at jeg må ta med meg enda et lass med klær ned. Det vil jeg helst ikke. Neste gang jeg reiser hjem her igjen så må jeg ha plass til alle vår og sommerklærne mine i bagasjen, fordi da er sommeren på vei. Jeg prøver å ha to forskjellige garderober, men så har jeg mine favorittplagg som jeg helst vil ha tilgjengelig over alt. Slik som denne jeansen fra Get It i Kopervik. Jeg tror det er en Vero Moda jeans, og jeg veksler mellom å bruke den og to andre lyse Only jeans. Akkurat nå så er jeans og t- skjorte det jeg går i nesten hele tiden. Før har jeg ikke eid en eneste t-skjorte, jeg har alltid foretrukket tank tops og singleter. Men nå prøver jeg å velge plagg som kan passe i begge verdener, og ettersom man ikke skal vise hud i Zambia, så prøver jeg å gå for t-skjorter fremfor singleter. Hva synes dere om jeansen? Var de ikke lekre? De er sykt komfortable å gå med også!

😀 Helene

Modest minimalism

Less is more er et utrykk som passer godt til meg på alle måter. Jeg liker minimalisme og dette er noe som går igjen på de fleste områder i livet mitt. Klesstilen min er enkel og uten mye dilladall. Plaggene jeg bruker må ha et fint snitt, sitte perfekt på og ha god kvalitet, men generelt være ganske enkle. Lite tilbehør og lite sminke hører med. Og jeg liker ikke å ha for mye i skapet på  samme tid. Derfor rensker jeg jevnlig ut av det og kvitter meg med gamle plagg etterhvert som nye kommer inn. Jeg bruker som regel bare de samme hverdagsklærne igjen og igjen, og når deres storhetstid er forbi, så ser jeg ikke vitsen med å spare på dem mer.

Interiøret mitt følger samme stil. Rene linjer, høy kvalitet, ingen nips og for det meste naturfarger. Få, utvalgte bilder på veggene, og ingenting som jeg ikke har behov for eller bruker jevnlig. Jeg er på utkikk etter flere interiørdetaljer for å få det litt mer hjemmekoselig, men jeg vil ikke kjøpe noe før jeg finner akkurat det jeg vil ha. En av disse tingene er to lamper til å henge over kjøkkenbenken, her det nemlig uttak til å henge to lamper. En annen ting er gulvteppe og pynteputer til sofaen. Her har jeg egentlig funnet meg teppe, men jeg vegrer meg for å kjøpe det siden jeg ser hvor mye gris det blir etter lillegutt. Så her tror jeg at jeg venter litt lengre. Kanskje etter sommeren når det begynner å gå mot kaldere tider. 

En annen plass jeg er minimalist på er i matveien. Du finner aldri mitt kjøleskap stappfull og jeg spiser relativt lite og enkelt. Når jeg skal kose meg så går jeg aldri “all out”. Jeg kjøper ikke både chips og godteri samtidig, eller spiser frossen pizza samme dag som jeg har en sjokolade. Jeg velger en av tingene jeg har lyst på, og så passer jeg på at jeg også har noe sunt først. Det er sunt både for kroppen og for viljestyrken å legge opp løpet på denne måten.

 

😀 Helene

Det ser så lett ut

Det meste ser lett ut når andre gjør det, men er vanskelig når man gjør det selv. Jeg tar meg ofte i å scrolle nedover Instagram og misunne alle sprudlende glade grundere som har alt på stell. Under 30 år gamle jenter som eier milionbedrifter, ser helt fantastiske ut, har holdningen på plass (i hvertfall om man skal tro på captionen deres) og et digert glis på hvert eneste bilde. Eller 19 åringer som tar bilder som den mest erfarne fotografen vil misunne. Legger ut stories som forklarer hvor enkelt det er å redigere disse bildene selv. Men hallo! Det finnes ikke lett å ta et bilde i nærheten av det engang. Det bare ser lett ut når noen som kan det gjør det.

Akkurat som frisøren får det til å se lett ut å lage Miss Universe krøller. De lurer meg gang på gang, tenker at ja denne gangen så skal jeg få det til. Nå har jeg jo spurt om nøyaktig beskrivelse av hvordan en krølle skal lages, jeg har sett de lage det, og jeg har sett et drøss av Youtube videoer som viser trinn for trinn hvordan en krølle skal lages. Men ikke i mitt hår nei. Jeg begynner å mistenke at det er noe alvorlig galt med meg, fordi det er helt klin umulig å få til en krølle i håret mitt ved hjelp av rettetang eller krølltang. Jeg surrer håret rundt med nøyaktig samme bevegelse som frisøren min har vist meg, jeg har studert bevegelsen med stor presisjon. Jeg passer på at det er nok varme, at jeg holder krøllen lenge nok, bruker riktige produkter, og alt det der Men til ingen nytte. De eneste krøllene jeg får til er om jeg fletter håret vått, sover med det over natten, og så tar flettene ut. Jeg får trøste meg med at det i det minste er en sunnere metode for håret.

Tilbake til unge grundere, her er enda et mysterie som jeg enda har tilgode å løse. Hvordan i alle dager får de det til? Hva er den hemmelige ingrediensen? Tid og erfaring er to konsepter jeg forstår meg på, jeg har stor tro på at man kan få til alt man vil dersom man jobber målrettet og kontinuerlig mot det. Men hvordan kommer så mange så langt så raskt? Har de bare satt en veldig høy standard for seg selv? Eller fokuserer de på en ting, og en ting alene og lar alt annet flyte? Er det så lett som det ser ut til, eller har prisen for å nå dit hvert høy?

Kanskje det rett og slett bare er slik at noe kan man, og noe kan man ikke. Og at noen ting kan man lære seg lett, imens andre ting må man jobbe veldig hardt for å få til. Og at noen ting er det like greit å la andre ta seg av, og man må ikke kunne absolutt alt selv. Noe kan man la proffene ta seg av, som det å lage krøller i håret.

😀 Helene