Smil og helgeplaner

For en fantastisk fredag vi har idag! Det er nok en klar dag her på Haugalandet, og jeg begynner såvidt å kjenne på den første vårfølelsen. Nå håper jeg bare godværet holder seg inn i helga slik at vi kan komme oss ut en tur hele gjengen.

Dagen startet altfor tidlig da jeg sliter med å sove for tiden, men med noen kopper kaffe innabords så fikk jeg i hvertfall utnyttet de rolige morgentimene til å få unna litt jobb.

Så snart mini var oppe og barnepassen åpen så gikk turen til treningssenteret for en skikkelig fredagsøkt. Knebøy, utfall, pullups, pushups og dips med ekstra vekter og hengende benhev var øvelsene jeg gjorde i dag, og jeg ble bra sliten av en såpass tung økt. Dette ble nok ukens siste på treningssenter, for lillegutt har ikke vært så begeistret for barnepassen den siste tiden. Så da tar vi oss en pause i helga, og kjører heller på med noen lettere hjemmeøkter.

Ellers så er det eneste som står på planen i helga å bake en kake, ta med guttene ut i sola (forhåpentligvis) og finne en ny Netflix serie å se på. Hva er deres planer for helga? Liker dere best å ta det med ro i helgene, eller fyller dere opp med aktiviteter? Del gjerne med meg i kommentarfeltet.

😀 Helene 

Got coffee on my mind

Det siste året så har jeg beveget meg inn på et helt nytt felt, et felt som er mye større og mye mer spennende enn jeg hadde forventet. Jeg har blitt helt hekta på kaffe, og nå snakker jeg ikke om å drikke kaffe. Men alt annet rundt. Jakten på nye kaffevarianter som vil gjøre det bra i klimaet vårt, plante nye frø å vente på at de skal spire, plante ut de første kaffetrærne i åkrene, se de første blomstene komme på trærne, de første bærene. Dette er en lang prosess, 3-4 år fra frøene blir plantet til de produserer modne bær klare til å plukkes.

Etter dette så begynner den gøyeste delen. Selve prosesseringen av kaffebønnene. Før jeg ble eier av en kaffe farm så hadde jeg ingen anelse om at kaffe faktisk er fermenterte bær. Det er ikke all kaffe som femmeteres, den kan også prosesseres på andre måter, men fermentering er den vanligste. Uansett så er det utrolig spennende å kunne følge kaffebarene fra frø til ferdig, grønn kaffebønne. Men det stopper ikke her. Nå er nemlig kaffebarene klare til å brennes. Til nå så har jeg bare prøvd dette på den gammeldagse måten, i en stor jerngryte. Men vår nye kaffebrenner står klar til å ta imot de første ,Odne bærene vår i år, og jeg gleder meg som en unge til å brenne vårt første parti med kaffebønner i denne herligheten. 

Og så til slutt, når kaffen er ferdig brent, så kommer vi til det som må være min absolutte favoritt del; selve cuppingen av kaffen. Dette er i grunnen akkurat det samme som vinsmaking. Munnfølelse, aroma, syrlighet, balanse. Det er en lang liste med kvaliteter som skal gjenkjennes og klassifiseres. Et av kaffekursene jeg tok nylig, Sensory Skills,  går ut på nettop det å lære seg cupping av kaffe. Dette var bare et nybegynner kurs, men flere kommer med tiden. Det ultimate målet mitt nå er å bli erfaren nok til å kunne bli en Q grader. Det er et godt stykke igjen på denne veien, men jeg nyter virkelig alt som har med kaffe industrien å gjøre. Så dagene mine nå går med til å lese om kaffe, drikke kaffe, lukte på kaffe (aromaer) og se på videoer av kaffe. I alle stader av feltet. Så om det blir rolige perioder her på bloggen fremover, så vet dere hvorfor.

😀 Helene

Rise and shine

Så utrolig herlig det er å våkne opp til en klar himmel og sol! Dagene begynner å bli lengre, og morgenene lysere, og da jeg kjørte guttene til skolen idag så var det ikke mørkt lengre. Slike dager git meg et skikkelig energikick, og i dag skal jeg utnytte det til det fulle.

Det første jeg skal gjøre er å ta meg en treningsøkt, og etter det har jeg en lang to do list jeg skal pløye meg igjennom. For det meste administrative saker, men jeg skal også avgårde for å se på noen lokaler, så jeg tar med meg laptopen og jobber fra en kafe før det. Jeg krysser bare fingrene for at mini vil spille på lag i dag slik at jeg kommer meg gjennom det jeg skal.

Jeg simpelthen elsker mandager, og gjør alltid det jeg kan for at de skal være så produktive som mulig. Hva er deres forhold til mandager? Er det bare jeg som liker starten på uka, eller er det flere mandags entusiaster der ute? og h i såfall, hva gjør dere for å starte uka på topp?

😀 Helene

 

Det minst utfordrende i livet mitt

Mer enn noengang så føles det ut som om tiden bare flyr avgårde. Jeg kan ikke fatte å begripe at det er hele femten måneder siden lillegutt ble født. Samtidig så føles det ut som en evighet siden. Så mye har skjedd det siste året, og med konstant farting frem og tilbake , så mister jeg helt begrep på tiden. Hele seks land har vi besøkt siden mini ble født, og de tre første var før han var fylt tre måneder. Slik har det siste året bare fortsatt, og det ser ikke ut til at det skal bli mindre reising i året som kommer heller.

Når vi er hjemme så er vi alene, uten mann. Mange spør meg om ikke det er vanskelig å være alene med småbarn, men ærlig talt så er det det aller minst utfordrende i livet mitt. Alene med en ett åring er lett. Kanskje  litt fordi at jeg er vant til å være alene med fire, og litt fordi at jeg har vært igjennom denne småbarnsperioden så mange ganger før. Uansett så er det ikke noe jeg har tenkt tanken på engang. De eneste gangene jeg virkelig kjenner på mangelen av en mann i huset er når dekkene skal skiftes, snøen skal måkes eller når nye møbler skal skrus sammen.

Utover dette så er tilværelsen som alenemamma ganske behagelig. Det er klart at jeg savner mannen når vi er fra hverandre, og jeg trives best når vi er sammen, men jeg synes ikke tilværelsen alene er vanskelig. Hverken med eller uten barn. Og i hvertfall ikke når mini er den blideste og minst krevende lille gutten som finnes.

😀 Helene

Mental Recharge

Etter to uker på farten så har jeg hatt behov for en pause for å lade opp mentalt. Det er ikke reisen i seg selv som er slitsom, men det å være omringet med masse mennesker 24 timer i døgnet. Jeg er person som har behov for mye alenetid. Jeg elsker å være sammen med mennesker, men jeg trenger også en plass å kunne trekke meg tilbake for å samle krefter igjen. Når jeg ikke får gjort det, så blir jeg mentalt sliten.

Nå har jeg hatt tre dager med vanlig hverdag hjemme, og jeg begynner å føle ,meg som meg selv igjen. Jeg er inne i min daglige rutine igjen, både på treningsfronten og ellers. Jeg merker at rutinene mine blir viktigere for meg jo mer jeg reiser. Når en så stor del av livet mitt består i å reise fra plass til plass, så setter jeg uendelig stor pris på å kunne komme hjem til en varm og ryddig leilighet hvor alt virker. Så nå får jeg nyte ukene jeg har hjemme før jeg må pakke sakene å dra avgårde igjen.

😀 Helene

Trening på ferie?

Nå har jeg vært i Storbritannia i 5 dager allerede, men vi har beveget oss ut av London, og sørover til en liten by kalt Taunton. I morgen går turen videre lenger sør, før vi snaue og kjører hele veien opp til Skottland. De to første dagene her hadde jeg fulle dager på kurs,men nå er det ren ferie resten av turen. Selvom jeg reiser ofte, så er det ikke ofte jeg er på ferie, så det er herlig å kunne ta det helt med ro.

Om jeg reiser alene så tar jeg med meg treningsvanene mine på turen, men når oppholdet er sammen med andre, pluss at vi bor hos venner og familie, så legger jeg treningen igjen hjemme. Jeg skulle gjerne ha hatt meg en økt, men slik som ferien er her, så ville det blitt mer stress enn nyt. Så da lar jeg heller være, og tar dette som en liten restitusjonsperiode. Med masse god mat, godt selskap og sosiale fager, så vet jeg at jeg kommer hjem i toppform og klar til å sette nye rekorder i treningen min.

Det har også blitt lite med oppdateringer i sosiale medier nå i ferien, men jeg skal prøve å få ut i hvertfall et par innlegg til før jeg reiser hjem igjen. Håper dere alle har hatt en fin helg og er kalte for en ny uke!

😀 Helene

Dette må jeg bli bedre på

Søndags morgen, alle guttene i hus, og en av de sjeldne dagene da jeg lager en stor og felles frokost. Vi står alle opp til forskjellige tider, ingen av oss er særlige frokostmennesker, og vi liker alle forskjellige ting å spise. Så det å ha en stor, felles frokost kan være litt av en utfordring. Men når vi først får de til så er det så koselig, og det gir sånn en god start på dagen.

Jeg har så lenge jeg kan huske prøvd å bli flinkere på frokoster, men jeg har ikke lykkes enda. Det er nok et tegn på at jeg ikke er en person som trenger frokost, men jeg skulle så gjerne vært en av de som våkner med apetitten på topp. Så jeg fortsetter å prøve. Jeg er som regel oppe i 6-7 tiden, lenge før resten av huset våkner, og frokosten har vi tidligst kl 10. Så egentlig er det nærmere lunsjtid for meg, men det. får bare være.

Nå er det straks tid for trening her i huset. Barnepassen er ikke åpen i dag, så jeg tar med meg de to mellomste som barnevakt. De får være på lekerommet imens jeg trener, og der passer de på lillegutt. Lekerommet er rett med treningssalen der jeg oppholder meg, og med døra oppe og lekegrinden igjen så er det enkelt for meg å følge med der det trengs.  Dette har blitt helgens høydepunkt for de to mellomste såvel som mini, så lenge jeg holder øktene korte nok til at de ikke går lei. Ha en fin søndag alle sammen.

😀 Helene

10 års challenge? Nei Takk

10 års challengen er en trend i sosiale medier for tiden som går ut på å poste et bilde av seg selv for 10 år siden. Først så tenkte jeg å hive meg på å finne frem et bilde fra den platinablonde utgaven av meg i 2009. Men så fikk jeg tenkt meg om. Jeg er ikke en person som kikker meg tilbake. Jeg dveler ikke ved fortiden, det som har vært har vært, og fortiden spiller ingen rolle i livet mitt nå. Det gir meg ingenting å kikke meg tilbake, hverken på godt eller vondt. Jeg bearbeider hendelser underveis, tar med meg det jeg trenger, og legger resten fra meg.

Livet er i kontinuerlig bevegelse, vi utvikler oss, forandrer oss og tilpasser oss til enhver tid den virkeligheten vi lever i.  Den jenta jeg var i 2009 eksisterer ikke lenger. Jeg kan ikke engang huske hvordan jeg tenkte om livet på den tiden fordi det er så lagt i fra der jeg er nå. Men en ting vet jeg, jeg trives uendelig mye bedre i starten av 30 årene enn det jeg gjorde i starten av 20 årene. Og jeg har all tro på at livet bare kommer til å bli bedre å bedre.

😀 Helene 

 

Det ble ikke pannelugg men…

Jeg slo fra meg tanken på å klippe pannelugg (for denne gang), men når jeg først er innstilt på forandring så er det vanskelig å la være. Så etter inspirasjon og med hjelp av min søster, så bestemte jeg meg for å gå for balayage. Dette er en spesiell teknikk de bruker for å lage naturlige striper som skaper spill i håret, og jeg gikk for en naturlig, solkysset versjon.

Jeg har ikke farget håret på to år, men hver gang jeg er i Afrika, så blir det veldig bleket av sola. Jeg hadde allerede fått litt lyse striper av sola, så jeg ville fremheve disse, samt lysne det enda litt mer. Som dere ser så er ikke stripene dratt langt opp, så det får en ombre lignende effekt også. I tillegg til farge, så klippet vi bort de med slitte tuppene, og så fikk jeg disse helt nydelige krøllene i til sist. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette er det mest fornøyde jeg noengang har vært etter et frisørbesøk, og jeg klarer seriøst ikke slutte å se meg selv i speilet. Er dette virkelig mitt hår?

Det aller beste med denne måten å farge håret på, er at det ikke krever mye vedlikehold. Det blir ingen ettervekst slik som ved tradisjonelle striper, så det er lenge til jeg må gå å fylle på. Den eneste ulempen er at jeg må helt ned til Kristiansand for å gjøre det. Jeg var så utrolig fornøyd med frisøren (på hårtoppen i Vågsbygd) at jeg kommer til å dra ned der for neste frisørbesøk. Nå gjenstår bare å lære meg å lage disse lekre krøllene selv slik at jeg kan ha fantastisk hår hver eneste dag.

😀  Helene

søndagstanker og avstressing

Søndag kveld og klokken er allerede halv ti på kvelden. I dette huset så fyker bare helgene forbli, og det er sjelden jeg får gjort noe av det jeg har planer om. Fredag morgen starter alltid med trening, og klokken to må jeg være klar til å kjøre å hente guttene på skolen.  Formiddagstimene som er i mellom går så ufattelig fort, og særlig når jeg har en ett åring som krever sitt og.  Jeg ser at jeg blir nødt til å finne en ordning på barnepass for å klare å få gjort det jeg skal, for det er ikke mange timene jeg klarer å sitte ned og jobbe. Denne helga skulle egentlig gå med på å ferdigstille noen prosjekter,  men det var ikke sjans. Med alle guttene i hus så går det i ett med handling, matlaging, rydding og jeg vet ikke hva. Jeg føler ofte at det går i ett hele dagen, men når dagen er over så har jeg jo ikke fått gjort en eneste ting.

I morgen reiser jeg til Kristiansand for noen dager, og nete uke reiser jeg til London. Jeg har så mye som skulle vært gjort innen den tid, ikke minst lese meg opp på kursmateriell. Om du ikke har fått det med deg, jeg reiser altså til London for å gjennomgå to kurs, og begge disse har også en avsluttende eksamen som må bestås. Så jeg må komme forberedt. Jeg vurderte å dra rett til Zambia fra London, men jeg ser at det ikke går med tanke på pakking og planlegging. Så jeg får ta en reise av gangen. Jeg blir også stresset av å måtte planlegge flere ting på samme tid, jeg liker å bli ferdig med en ting før jeg starter på neste. Så nå er det Kristiansand først, pakke, planlegge, ringe alle jeg må treffe, shoppingliste og ha huset i stand. Når jeg kommer hjem så er det planlegging av London tur. Og Skottland. Midt i setningen kom jeg nå på at vi skal fly fra London til Skottland for å besøke familie. Det er godt jeg er så vant til å reise med barn, for det blir mye frem og tilbake med lillegutt.

Men nå må jeg ta kvelden dere, jeg trenger en time med avstressing før jeg klarer å få sove i kveld. La tankene stilne, sette klokka på grytidlig, og hive meg i pakking, kjøre gutta til skolen, skifte dekk på bilen og så dra. Ha en fin kveld.

😀 Helene