En liten update

Plutselig så var det gått hele ti dager siden siste innlegg her, og dere som følger meg på Snapchat vet kanskje hvorfor. Vi har hatt gjester igjen, og denne gangen er det hele 10 mennesker som bor her. Et par av dem vært her før, men nå har de med seg familiene sine, så det har vært mange nye ansikter. I morgen drar de videre igjen, og jeg skal love dere at det er en stk lettet Helene som sitter igjen. For selv om jeg trives med å treffe nye mennesker, så er det slitsomt og ha fremmede som tar over hele hjemmet mitt for to uker.

Heldigvis så har vi nok av boltreplass her på gården, og jeg har mer eller mindre tilbrakt de siste 10 dagene på kontoret. Minus tre dager hvor vi dro nordover til Kitwe for å handle og gjøre noen ærend. Og dere, Kitwe viste seg å være en helt fantastisk by (til Afrika å være), med to digre og moderne kjøpesenter, og minus den vanvittige trafikken som er i Lusaka. Så fra nå av legger jeg handleturen til Kitwe, og det beste av alt er at jeg faktisk kan kjøre opp der helt alene.

Ellers så har det vært lite tid til knipsing av nye bilder, og ha ha om dere ser på det øverste så er jeg photo-bombed av lillegutt. Men, jeg har tatt utrolig mange nydelige bilder av våre ansatte i kaffe åkrene. De elsker å bli tatt bilder av, så når jeg kommer med kameraet så kommer de løpende å spør om jeg kan ta bilder av dem. Jeg har lovet at jeg skal få dem fremkallet slik at alle kan få et bilde av seg selv i sving. Ellers så har det vært jobbing hele påsken og etter det også. Livet som entrepenour er ikke bare bare, og det kommer det snart et eget innlegg om for dere som er interesserte.

😀 Helene 

Trending hos meg; selebuksa

Imens jeg drømmer om bikinier og paraplydrinker på stranda, og minikjoler med høye hæler på byen, så er virkeligheten min en ganske annen. Her har jeg ikke brukt sminke på flere uker og antrekkene varierer mellom mannens gamle pysjamasbukser på kveldstid og shorts og t-skjorter på dagtid. Men ett plagg som jeg faktisk har begynt å like meget godt, det er selebuksa.

Jeg har bare et par korte, men neste gang jeg er hjemme i Norge så skal jeg gå til innkjøp av flere. De er utrolig praktiske her på gården, jeg kan tørke meg på overallen når jeg er full av gjørme, de er lette å vaske, og de tåler en hel del. Jeg synes faktisk at de er ganske fine også, i hvertfall når jeg styler dem riktig.

Jeg har også gått til innkjøp av et par lange selebukser, men det har enda vært alt for varmt til å kunne bruke dem. Også så er de litt mer “pyntelige” enn de korte jeg har, så det er ikke førstevalget mitt når jeg skal traske rundt i søla. Men jeg har faktisk blitt så glad i selebukser at jeg leter etter litt finere varianter til sommerlivet i Norge. Hva er ditt forhold til selebukser? Elsker du dem, eller hater du dem? For dette er et plagg hvor det vanligvis er enten, eller!

😀 Helene

Salt karamellsaus

Jeg har hatt lyst til å lage salt karamellsaus i flere år nå, men av en eller annen merkelig grunn så har jeg ikke prøvd meg før nå. Det er litt typisk meg å ikke like å prøve meg på noe nytt, jeg foretrekker det jeg kan fra før. Men heldigvis så tar jeg før eller senere til fornuft og hiver meg i det. Og som regel så er det både enklere og raskere enn jeg har trodd.Så om du vegrer deg for å prøve deg på hjemmelaget karamellsaus, så kan jeg forsikre deg om at det virkelig ikke er vanskelig eller komplisert å få det til!

Til et stort glass med karamellsaus trenger du:

 300 g sukker
 3 ss vann
 3 dl kremfløte
125 g smør
 1 ts himalayasalt

Fremgangsmåte:

Ha vann og sukker i en kjele, og la det koke uten å røre (dette er den vanskeligste delen). Dette for å forhindre at sukkeret krystalliseres. Du kan vende på kjelen underveis, og etterhvert smelter sukkeret og blir lysebrunt. Denne prosessen tar ca 10-15 minutter. Når karamellen er gyllen så kan du ta gryten helt av platen, eller senke temperaturen. Nå skal resten av ingrediensene blandes i. 

Del smøret i terninger, og ha det i karamellblandingen. Dersom du har tatt kjelen av platen, kan den nå settes tilbake med en lavere temperatur. Hell så fløten i, litt etter litt, og under stadig omrøring. La det småkoke videre i ca 5 minutter til, og ha så i saltet. Jeg brukte saltet smør i tillegg til saltet jeg hadde i, men dette er litt smak og behag. Ønsker du en mindre saltsmak kan du kutte ned til en halv ts med salt.

La karamellsausen kjøles litt ned i gryten før du har den over i en glasskrukke og setter den i kjøleskapet. Min karamellsaus var ganske tynn den første dagen, men etter en natt i kjøleskapet så ble den mye tykkere i konsistensen. Og den smakte helt himmelsk. Jeg kan seriøst spise denne rett fra glasset med skje, og vi har også hatt denne som topping på amerikanske pannekaker. Neste prosjekt blir muffins med salt karamellsaus.

😀 Helene

 

Svett Søndag

Endelig har vi kommet hjem til gården etter en lang tur til Lusaka. Det er deilig å komme seg vekk litt, men det blir så altfor mye stillesitting. Et par ærend i sentrum blir fort til 8 timer i en varm bil, og det er altfor mye for meg. På den positive siden så får jeg shoppet og gått på cafe, og noen av de kafeene og restaurantene de har her, overgår alt som finnes i Haugesund. Så alt i alt er det faktisk verdt all kjøringa også!

Uansett så er det utrolig digg å komme hjem igjen til rutiner og bevegelse. Søndager er den beste dagen å trene på her, for dette er den eneste dagen hvor vi ikke har ansatte i huset. Det betyr at jeg kan trene akkurat når jeg vil, og jeg kan trene i hva jeg vil. Jeg kan selvsagt trene selvom vi har ansatte her, men de er veldig nysgjerrige og jeg liker ikke å trene på utstilling, så jeg legger det heller til lunsjpausene deres.

I dag hadde jeg en treningsøkt med fokus på mage og rumpe, og øvelsene var:

A1 Knebøy 20*3

A2 Pushup 10 *3

B1 Splittbøy 30*3 (15 på hvert ben)

B2 Renegade Row 20*3

C1 Strak Markløft 20*3

C2 Liggende benhev 20*3

D1 Glute Bridge 20*3

D2 Sit Ups 20*3

Her har jeg ikke tunge vekter så jeg legger på i form av flere repetisjoner. Pausene er også korte, rundt 30 sek mellom hvert sett. Og i varmen som er her, så blir jeg både svett og sliten av en økt som dette.

😀 Helene 

Når det ikke er kult å være jente

Det er ikke alltid bare bare å bo i Afrika, og i dag var en slik dag. Vi er i Lusaka, hovedstaden i Zambia, og her er det ganske annerledes enn i det øde Afrika der gården vår befinner seg. Her finnes både moderne klesbutikker, kafeer og kjøpesentere. Det er nesten så jeg glemmer ut hvor jeg er. For et lite øyeblikk i hvertfall. For en ting er likt uansett hvor i Afrika du er, som jente så er man totalt avhengig av å ha en mann. Og du går ikke ut av huset uten å være sikker på at du er passelig tildekket.

Denne bommerten har jeg gjort mange ganger. Litt for dyp utringning, litt for korte shorts, eller litt for stramme bukser. Før jeg kom til Afrika så har jeg aldri før tenkt over om jeg viser hud eller ikke, jeg har en viss klesstil som jeg liker, og det er det. Om jeg viser litt mage eller lår har jeg ikke ofret en tanke. Her må jeg tenke over det. Og her prøver jeg å se så lite attraktiv som mulig ut når jeg er ute blant folk.

I dag ville jeg ta en kort spasertur med barnevogna, rundt 200 meter fra hotellet vårt til dagligvarebutikken. Iført en standard grå adidas tights og en grå topp. Jeg følte selv at jeg hadde vært flink til å velge antrekk som var anstendig nok. Men det viste seg at tightsen jeg hadde valgt var litt for stram rundt mine kvinnelige partier. Mannen ville ikke la meg gå alene til butikken, men han ville heller ikke fortelle meg hvorfor jeg ikke kunne ta meg en meget kort spasertur alene midt på lyse dagen. Han vet hvor mye jeg sliter med å tilpasse meg det å ikke kunne gjøre noen ting alene, så han ble heller motvillig med, og det endte nesten i en storkrangel. Helt til han senere kunne fortelle meg hvordan alle mennene langs veien hadde pratet om meg.

Her I Zambia er det strenge straffer for alle former for upassende oppførsel fra menn imot damer. Men dersom du har lagt opp til det, eller på noen måte fristet, så gjelder ikke dette lenger. Det å vise hud eller fasong blir sett på som å friste, og det er også sett på som respektløst. Her er det å oppfordre til voldtekt. Bortsett fra at det ikke blir sett på som voldtekt, for du har jo bedt om det med klesstilen din.

Når man bor her så nytter det ikke å irritere seg over det, eller tenke at man lever jo i 2020 (plutselig så ble jeg veldig usikker på hvilket år vi egentlig er i 😂). For her kan man faktisk ikke kle seg som man vil. Og i en veldig stor del av verdenen så kan man ikke det. Og hver gang jeg er her, så kjenner jeg på følelsen av hvor lite kult det er å være jente.

😀 Helene

Energiunderskudd?

Det finnes mange årsaker til manglende energi, men ikke alle er like åpenlyse. Selv så føler jeg meg relativt sunn, sunnere enn de fleste, men allikavel så befinner jeg meg stadig i en hverdag med lite eller ingen energi. Jeg er vant til å ha mye energi, så jeg er ekstra var på de dagene og periodene hvor jeg har mangel på overskudd. Mange går i lang tid med labert energinivå, men tror dette er vanlig, fordi de aldri har opplevd hvordan det faktisk bør være. Man vet sjelden hva man går glipp av før man har hatt det og så mistet det.

Uansett, som jeg startet med, så kan det være mange årsaker til manglende overskudd, slik som:

Vitaminmangel

Inaktiv livsstil (for mye stillesitting)

For mye skjermtid per dag

Overvekt

For lite væske

Jernmangel

Mangel på sollys (vinterdepresjon)

Energityver (mennesker du må omgås med daglig som tapper deg for energi)

Ulykkelighet

De fleste av disse punktene er det enkelt å gjøre noe med. Begynn å ta vitamintilskudd, drikk mer vann, start med en daglig treningsøkt, kutt ned på skjemtiden. Men de to tingene som er vanskeligst å gjøre noe med, og som også kanskje er de vanligste årsakene til energimangel er energityvene og ulykkelighet. Disse årsakene er mer komplekse og diffuse, og er ikke like lett å finne ut av eller å ta tak i. Selv så har jeg slitt med mangel på energi i lang tid nå, og jeg vet at min utfordring havner inn under disse kategoriene. Jeg vet akkurat hva som er problemet, og jeg vet også at det er noe jeg ikke kan gjøre noe med akkurat nå. Så jeg prøver å finne metoder og tiltak som kan hjelpe meg til å beskytte energi lekkasjen så godt jeg kan frem til jeg er i en posisjon til å gjøre en permanent endring. Har noen av dere problemer med energinivået, og vet dere i såfall hva problemet er? Vil dere høre mer om hvordan jeg tenker i forhold til mine egne utfordringer?

😀 Helene

Tanker på en søndag

Det er en søndags formiddag, kl 10 for å være nøyaktig, men jeg har allerede vært i sving i flere timer. Jeg er oppe kl 6 hver morgen, og ettersom lillegutt fremdeles sover, så får jeg tid til å gjøre litt. Denne dagen startet noe kronglete med null elektrisitet så vi hadde hverken kaffe eller nett. I går kveld røstet vi et parti med kaffe slik at det skulle være klart til i dag, men ettersom vi ikke hadde strøm, så fikk vi ikke kvernet bønnene.. Snakk om nedtur! Heldigvis så tok det ikke lange tiden før sola tittet frem og solcellepanelene virket igjen, så vi kom igang før det ble for sent på morgenkvisten.

Den korte tiden uten noen av livets goder, gav meg litt for mye tid til å la takene fly, og jeg ble oppmerksom på hvor utrolig mange tanker vi faktisk har til enhver tid. Jeg har lest før at vi tenker i gjennomsnitt 60000 tanker i løpet av en dag, og det tror jeg stemmer ganske bra. Flesteparten av tankene våre er av negativ art, og dette stemmer dessverre ganske bra også. Her har dere noen av mine tanker denne søndags formiddagen:

 

Please bare sov litt til så jeg kan drikke kaffen min i fred

 

Frokost? Off nei jeg orker ikke å stresse med å lage det nå.

 

Det er så skittent å rotete her, jeg må få malt veggene. Kanskje turkis hadde vært fint?

 

Seriøst, det er over 20 grader ute, og jeg sitter her inne i mørket å trykker på dataen…

 

Hva jeg skulle gitt for en frisk, sunn og iskald smoothiebowl! Eller smoothie, grønn spinatsmoothie.. Mmmm

 

Jeg må, må, MÅ få trent i dag og. Jeg kommer sikkert til å miste alt av from og muskelmasse uten skikkelige vekter, og faktisk så synes jeg magen min henger litt allerede.

 

Nei, nå må jeg skrive noen positive tanker også, ellers tror alle jeg er en negativ pessimist.

 

Har jeg i det hele tatt hatt noen positive tanker idag? …. Ikke en eneste en?? Da må jeg nesten prøve å lage noen.

 

Så heldig jeg er som slipper å grue meg til manddags morgen. Jeg har ingen deadlines, ingen faste tidspunkt og forholde meg til, og ingen å stå til ansvar for.

 

Jeg gleder meg til å dra inn til Lusaka til uka, nesten som en miniferie med kjempefin overnatting, restaurantmat og vin ti lunsj.

 

Yess, endelig fikk jeg det til! Så digg å klare noe etter å ha strevd så lenge med det!!

 

😀 Helene

 

Uken som gikk og hverdagsprat

Over en uke har gått siden jeg kom til Zambia, og jeg er godt inne i vanlige rutiner. Det er rart hvor fort ting blir en vane, dette er hjemme for meg nå, og det er ikke noe ekstraordinært ved å være her. Det er bare hverdagslivet. Alt virker eksotisk og spennende på avstand, for så å bli litt småkjedelig og hverdagslig når man blir vant til det.

Uka som gikk siden vi kom til gården forrige lørdag, har vi vært på besøk hos “naboene”, det vil si en 45 minutters kjøretur, men de er nærmeste nabo. Her grillet vi og hadde en veldig koselig omvisning på gården deres før turen gikk hjemover igjen. Etter dette så hadde vi gjester på besøk i 2 netter før de dro videre.

 

Det er travelt på gården med kaffeplukking, og selvom vi er helt i starten, så plukker vi over ett tonn med kaffebær om dagen. Disse skal gjennom en lang prosess før de legges til tørk, og det går mye tid til å sørge for at alt foregår som det skal. Jeg har tatt en god del bilder fra denne prosessen, men typisk så er ikke den nye Macen min kompatibel med en standard USB, så jeg må få tak i en ny kabel så snart som mulig.

I morgen skal jeg plante ut noen nye trær, blant annet et karri tre som jeg skal ha på verandaen. Hagen her begynner å bære preg av at en byjente har tatt over, så jeg må prøve å ta meg sammen her og få tilbake den magiske hagen som pleide å være her.

 

😀 Helene 

Trening uten treningssenter- slik gjør jeg det

Jeg elsker å trene på treningssenter, tunge vekter, masse utstyr og ikke minst det beryktede knebøystativet. Sistnevnte er vel sånn 90 prosent av grunnen til at jeg foretrekker treningssenter fremfor noe annet. Jeg trenger det knebøystativet for å få meg en skikkelig økt, og hoveddelen av alle mine økte gjøres i det stativet.

Men, nå ar jeg igjen forlatt sivilisasjonen til fordel for bygdelivet i det øde Afrika, så nå er det bare til å motivere meg for utendørs økter igjen. For her er det langt mellom treningssenterne. Jeg har allerede fått til to økte her, og den tredje skal utføres idag, så jeg er mektig stilt over meg selv for å komme igang så snart.

Hemmeligheten bak en vellykket sesong med utendørs (eller innendørs) trening med ingen eller lite utstyr, er å senke kravene. Enten i form av kortere økter, færre økter, lettere økter, eller en kombinasjon av disse. For meg er løsningen å legge opp kortere økter enn normalt, og jeg kan med sikkerhet si at ingen av mine økter her nede varer i mer enn 30 minutter. Til gjengjeld prøver jeg å få så mye som mulig ut av disse 30 minuttene som mulig.

Der jeg normalt løfter tungt, har jeg kun lette vektere nå. For å gjøre det utfordrende legger jeg på spenst, time under tension (sakte repetisjoner) og korte pauser. De aller fleste øktene er enten bare underkropp, eller bare overkropp. Det gjør at jeg får flere sett på samme muskelgruppe inn, og det trenger jeg som er såpass trent. Det rare er at jeg får utrolig gode resultater av denne typen trening, og jeg blir støl etter hver eneste økt. Sannsynligvis på grunn av variasjonen i forhold til det jeg trener vanlig, men uansett så viser det at man ikke trenger et treningssenter for å holde seg i form, uansett hvilket nivå man er på.

😀 Helene

5 om meg

Jeg har sykt lyst til å reise til Australia. Storbyliv, strandliv og en laidback atmosfære er den perfekte kombinasjonen og akkurat det jeg er ute etter. Kunne jeg valgt en plass i verden jeg ville bodd, så hadde det vært Australias østkyst.

 

Jeg liker ikke å bli tatt bilde av. Det høres kanskje rart ut med tanke på alle de bildene jeg driver å poster av meg selv i sosiale medier, men helt ærlig så er jeg ikke noen fan av å stå foran kameraet. Jeg vil gjerne ha fine bilder av meg selv, men jeg føler meg ukomfortabel med å posere. Det er en av grunnene til at jeg sjelden smiler på bilder.

 

Drømmejobben min da jeg var yngre var flyvertinne eller forfatter. Jeg har fremdeles ønsker om å skrive bok en vakker dag, men   forfatter på fulltid er ikke på ønskelisten min lenger. Det er så mye jeg synes er spennende, og jeg ønsker å kunne fortsette med å gjøre flere forskjellige ting.

 

Jeg flyttet hjemmenfra og utenbys da jeg var 16 år, og har siden den gang bodd 17 plasser. Kanskje til og med mer, for jeg har mistet tellinga nå.. Det høres kanskje mye ut, men jeg ser ikke på det som en negativ ting. Uansett så synes jeg det er digg å ha slått meg til ro for en periode nå.

 

Jeg er på både Instagram, Snapchat og FaceBook, og jeg har åpne kontoer for alle som vil følge. helenebennett_ på insta, frkenfresh på snap og Frøken Fresh på facebook.

😀 Helene