En uke hjemme i Norge, og jeg har kommet godt i gang med treninga. Men, det er ikke lenger like lett som det engang var. Treningen i seg selv er ikke noe problem, men lillegutt har nå vokst ut av sitt lille babysete, så det er slutt på å ha han fint sittende ved siden av meg når jeg trener. Treningssenteret jeg går på har heldigvis barnepass (det var derfor jeg valgte dem), men uansett så krever det en god del mer planlegging for å få seg en treningstime. 

Jeg liker best å trene på formiddagen, men dessverre så er bare barnepassen på mitt senter åpent tre dager i uka. Jeg kan velge deres andre senter, men der er det alltid så fullt. Både på barnepassen og på senteret generelt. Jeg prøvde meg på en ettermiddagstime igår, men det lille senteret var så stappfullt at jeg ikke fikk bruke noen av de apparatene jeg hadde planer om. Det er bare et knebøystativ og det var selvsagt opptatt. Så jeg endte opp med å kjøre hele treninga i kabelmaskin. Det gikk for såvidt greit nok, men det var trangt om plassen.

I dag så bestemte jeg meg for å trene på formiddagen og ta med meg lillegutt. Det er som oftest veldig rolig i 10-11 tiden, så da går det an å ha han med meg. Jeg fant frem noen leker og plasserte han på gulvet, i god avstand fra knebøystativet mitt. Jeg fikk gode 30 minutter med god trening før han begynte å utforske litt for mye. Heldigvis var vi der alene så det var ingen folk han kunne forstyrre. Men, inni mellom settene så måtte jeg springe etter han for å forhindre katastrofer. 

Jeg fikk trent ferdig, og det ble en utrolig bra økt til tross. Men det krever så mye mer av meg å dra på trening når jeg vet at jeg må ha med mini. Jeg kan ikke lenger bare dra ut dørene når det passer eller trene hva jeg vil. Det må planlegges utifra hvilket treningssenter som har ledig plass i barnepassen, eller jeg må legge opp øktene utifra øvelser som fungerer selv med en 1 åring krypende rundt føttene mine. Vel, jeg får trøste meg med at andre har større treningsutfordringer enn meg, og mitt “treningsproblem” er såpass skjønn at det ikke går an å irritere seg over uansett..!!

😀 Helene 

Inspirert av Kamilles Julehefte bestemte jeg meg for å prøve meg på disse gøyale snømann muffinsene. Jeg fant to forskjellige versjoner av muffinsene, og gikk for den mer barnevennlige og morsomme looken. Jeg her god til å bake, men håpløs når det kommer til pynting av baksten, så dette var den tryggeste løsningen.  Jeg fant også en lur ide for å slippe å knote med sjokolade i sprøytepose og miniatyr marsipan neser, så du trenger ikke være noen bakedronning for å få til denne. 

Til muffinsrøra brukte jeg DENNE oppskriften på lyse muffins. Du kan velge smakstilsetning selv, eller bare bruke basisoppskriften slik som jeg gjorde. Med frosting og marshmallows så blir muffinsen mer enn søt nok. Jeg hadde heller ikke blå muffinsformer, så jeg dekket like godt hele muffinsen med frosting og jeg synes det gav et like bra resultat. 

Til dekor trenger du:

• 1 pakke sjokolademiks strøssel
• 1 pakke marshmallows
• 1 pakke saltstenger

Til frosting trenger du:

• 1 hvit sjokolade
• 30 g smør
• 100 g melis
• 2 ss vann

Smelt sjokolade og smør i en gryte på svak varme. Når alt er smeltet kan du tilsette melis og vann. Jeg brukte endel mer melis enn det stod i oppskriften fordi jeg ønsket en tykk og fin krem. Prøv deg frem til ønsket konsistens. 

Start med å lage ansiktene til snømannen. Dypp marshmallows i sjokoladefrostingen og lag øyne og munn av skjokoladekulene fra kakepyntstrøsselet. Knekk av tuppen på en saltstang og bruk den som nese. Smør glasur over muffinsen og sett saltsteng-armene på plass. Til slutt fester du snømannhodet på toppen av muffinsen med en saltstang. Lag knapper til snømannen av kakestrøsselet, og plasser de ferdige muffinsmennene på et pyntet fat. 

😀 Helene

Det er ikke bare kjipt å være tilbake igjen. Er det en ting jeg har savnet, så er det ferskpresset appelsinjuice. Frukt og juice generelt, men særlig fersk appelsinjuice med fruktkjøtt. Det er vanskelig å få tak i gode råvarer i Zambia, og særlig frukt og grønt. Juicen de selger er fra konsentrat av konsentrat og inneholder så mye sukker og kjemikalier at jeg holder meg unna. Noen ganger kan man finne ferske appelsiner i butikken, men for det meste så må man dyrke selv det man vil ha. Og det har vist seg å være lettere sagt enn gjort. 

Uansett, tilbake til hverdagens gleder vel hjemme igjen.. Min første tur på Rema 1000 gikk jeg amok i grønnsaksavdelingen. Frukt, juice, grønnsaker, ingefærshotter og frossen frukt til smoothier. Ferdigposer med grønnkål og wokmiks, tacolefser og halloumi.  Så digg å bare kun svippe innom butikken, handle det man vil, og så lage seg et lekkert lite måltid på ti minutter..!! Vi er heldige som har en så enkel hverdag. Alt er så enkelt, alt er innenfor korte avstander, og alt ligger til rette for å ha en sunn livsstil her. 

I tillegg til å kjøpe masse sunt knask, så gikk jeg også til innkjøp av nyeste Kamille med et ekstra julebad på kjøpet. Tenk at jeg allerede kan begynne å planlegge til jul! Faktisk så har jeg allerede handle de første julegavene inn, og i helgen har jeg et håp om å få tyvstartet julebakinga. De siste årene har det vært lite juleforberedelser i huset mitt, så dette året har jeg lyst til å ta igjen. Lage syv slag, få opp lys i vinduer og på veranda, og få opp juletre allerede 1 desember. Vi får se. Først så må jeg finne syv slag jeg kan bake som hoder seg til jul. Har dere noen gode oppskrifter å dele? Hvor finner dere inspirasjon til julebaksten?

😀 Helene

Vi hadde en lang og varm sommer i Norge i år, og jeg dro mens dagene fremdeles var lyse og milde. Jeg landet i Zambia i over 30 grader, og under oppholdet mitt så viste gradestokken opp i 40 grader flere ganger. Lillegutt har levd i bare bleia, og jeg har ikke hatt på meg langbukser på år og dag (overdrivelse, men dere skjønner tegninga). Morgenkaffen har blitt inntatt ute på terrassen, dagene har blitt tilbrakt ute i solsteika, og middagen har vi spist under stjernene. 

Så lander vi i Norge da. På Haugesund flyplass klokken 10 en kald formiddag. Jeg reiser alltid bare med håndbagasje (takket være et håpløst system på Gardermoen) så jeg hadde ikke plass til å ta med meg varme klær hjem. Mini hadde på seg en strikkejakke, men ellers ganske tynt kledd. Den lille turen fra flyet og ut, i 0 grader og med den velkjente Vestlandsvinden blafrende over oss var nok til å sende meg i kjelleren. Jeg hadde nesten glemt ut hva det vil si å virkelig fryse. 3 måneder til med dette altså…. jeg kommer aldri til å venne meg til vinter i Norge. Men, nå husker jeg i hvertfall hva som var min største årsak til å emigrere. 

Etter noen dager hjemme så begynner ting å gå sin gang. Jeg er i gang med treninga, jeg kan spise hva jeg vil, og jeg har shoppet. Masse. Masse store ting. Så nå føles det litt bedre ut. Leiligheten begynner å forvandle seg fra tom og trist til moderne hjemmekoselig. Og snart blir den enda bedre, for jeg venter nye møbler på døra neste uke. Jeg har maleplaner på gang for rommene nede, og nye garderober skal bestilles på Black Friday salget. Kanskje denne vinter i Norge ikke blir så verst tross alt. 

 

😀 Helene

De fleste forbinder Afrika med savanner og ville dyr, men det er omtrent som å forbinde norge med snø og isbjørner. Det finnes, men det er bare en liten del av landet. Etter to år i Afrika har jeg ikke sett annet enn noen apekatter og antiloper, og det er omtrent like vanlig som å se rådyr og harer i Norge. Spennede er det uansett hver gang, det er alltid spesielt og se ville dyr i naturen, og noen av antilopene jeg har sett har vært enorme. Men ellers om man vil se ville dyr, så må man til en av de mange nasjonalparkene. Det er både dyrt og langt avgårde, så jeg har tilgode å få beskt en av disse parkene. 

Jeg har ennå ikke fått besøkt noen av Zambias mange turistmål, men jeg har fått sett mye annet spennende. Jeg har blitt kjent med hvordan samfunnet og politikken fungerer gjennom å bo og drive bedrift her, og selvom ting er langt ifra bra her, så har det noe spesielt over seg. Afrika har en særegen måte å krype inn under huden din på, og jo lenger jeg er her, jo mer føler jeg at det er her jeg hører hjemme. På godt og vondt. 

Afrika er vilt, vakkert og ekte. Jeg elsker å knipse bilder her, og ethvert motiv blir til et lite stykke kunst. Mange av disse bildene er tatt fra bilen med iPhonen min, og allikavel så ender de opp så utrolig kule. Utrykket blir et helt annet enn de bildene jeg tar hjemme i Norge, og de viser godt kontrastene i livet mitt i Afrika vs Norge. Selv så liker jeg begge plassene, og jeg føler meg heldig som får oppleve to så motsigende verdener. 

Nå er jeg tilbake til hverdagen i Norge igjen, men jeg har fremdeles flere bilder og innlegg fra Zambia og dele med dere. Jeg hadde hverken tid eller godt nok nett til å holde bloggen oppdatert da jeg var bortreist, men jeg skal bli flinkere igjen nå. Hva synes dere om bildene, er de ikke kule? Vil dere se mer fra gården og hverdagen vår der?

😀 Helene

Det finnes så mange vakre plasser i verden. Så mange steder å besøke, så mange steder som ser spennende, eksotiske og helt nydelige ut. Jeg liker å reise, både på ferie for avkobling, men også bare for å ha vært en ny plass. Jeg har etterhvert fått se mange bra plasser, fra jet set city living i Los Angeles, late surfedager i Karibien, til utendørslivet i de fjerne strøkene i sentral Afrika. Kontrastene fra disse plassene er enorme, men en ting har de alle til felles. 

Det som gjør et sted til en bra plass, er menneskene som er der. Menneskene du deler opplevelsene med, og den totale energien til menneskene i det  samfunnet du befinner deg i. På papiret, i sosiale medier så glemmer man fort dette. De vakreste bildene, de som ser mest eksotiske ut, de kan få frem ønsket om å reise verden rundt i enhver av oss. Men hva som ligger bak disse bildene, hvilken livsstil menneskene bak faktisk har, det ser man ikke. 

De reisene og turene jeg har hatt alene, det er de jeg har de beste bildene fra. For da har jeg god tid til planlegge, finne rette antrekk og plass til bildene, og sette av tid til å ta skikkelige bilder. Men dette er ikke de turene hvor jeg har det gøyest eller hvor jeg opplever mest. Jeg har vært så utrolig mange passer jeg gjerne skulle hatt noen skikkelig fine bilder av. Men når jeg er med bra mennesker på bra plasser, da ønsker jeg ikke å bruke tiden min på å knipse bilder. I hvertfall ikke gjennomtenkte, perfekte Instagram bilder. Slik som disse her! Det gjør jeg heller når jeg er alene. 

😀 Helene

 

De fleste hverdagen på gården i Afrika ser ganske like ut. Unntakene er såklart når vi reiser rundt, men når vi er hjemme så har vi en ganske så fin rytme på ting. En typisk dag på gården ser slik ut:

• Kl 05.00 

Alarmen går, og vi står begge opp. Noen ganger drøyer jeg det til nærmere halv 6, men som oftest spretter jeg opp slik at jeg får nyte morgenkaffen sammen med min bedre halvdel. 

• Kl 05.45

Arbeidsdagen starter, og det er morgen opprop for alle ansatte ved kontorene våre. Etter dette så starter administrativt arbeid for meg, og praktisk arbeid for mannen. En eller gang før kl 12 så tar jeg turen opp til toppen av gården for å sjekke arbeidet murerne våre holder på med. Dette tar en gode 45 minutter og er et fint lite avbrekk. 

• Kl 12

Hushjelpene har pause fra kl 12-14, så jeg overtar lillegutt (som er med hushjelpene mesteparten av dagen) og tar en pause fra jobb. Nå lager jeg lunsj (kokken har nettopp sluttet og vi har ingen planer om å erstatte han), og etter å ha spist så har jeg en kort treningsøkt i varmen. 

• Kl 14

Hushjelpenes andre skift starter, og de overtar også ansvaret for lillegutt så jeg kan jobbe litt til. Noen ganger har jeg mer administrativt arbeid som gjenstår, mens andre dager så er jeg med på monitoring av kaffeplanting og annet praktisk arbeid som foregår.

• Kl 17

Nå går gartnere og hushjelp av for dagen, og jeg starter middag pluss kveldsstell av mini. Jeg starter grillen, bader lillegutt, dusjer selv og så er vi klare innen kl 18. Mini sovner som regel på denne tiden, og vi sitter ute i mørket under stjernene med varmen fra grillen (mer som et bål) og nyter tilværelsen. 

• Kl 20

Det er farmers midnight og vi går som oftest til sengs på denne tiden. Ettersom vi har byttet over fra generator til solcellepanel, så har vi mulighet til å ha strøm lenger, og derfor hender det at vi sitter opp litt lengre også, men som regel er vi ganske utslitte.

På lørdager så går alle ansatte av for helgen kl 14, så etter dette er det “helg” for meg også. Men det er sjelden helt fri, for det er alltid noe å gjøre rundt på gården. 1 gang om dagen så blir jeg med på runden rundt kaffe og makademiaåkrene, og dette tar en god time. Om jeg har lite papirarbeid så blir jeg med på formiddagen, eller så legger vi det til på ettermiddagen i 16-17 tiden. 

Det  ser kanskje ikke så spennende ut på papiret, og helt ærlig så er det ikke det heller. Men det er en fin livsstil, vi er ute hele tiden, vi kan styre hverdagen vår til en viss grad selv, og det er alltid sol og varmt her. Ikke så verst med andre ord. 

😀 Helene

Denne kule pickupen kjørte vi rundt i på sightseeing på Sabie Sunrise Farms i Hazyview. Plassen levde opp til navnet sitt, med tåkefulle høyder med utsikt utover det fantastiske landskapet på gården. Her produserer de paprika, ingefær og macadamianøtter, og vi fikk en helt storslagen rundtur på gården og området rundt.

Kanalen dere ser på bildet er hele 25 kilometer lang, og den ble bygget av kolonistene på 60 tallet. Per i dag så er det fremdeles den som forsyner hele området med vann, og det var utrolig fascinerende og se hvordan vannkraften blir utnyttet på gammeldags og bærekraftig vis. Sabie Sunrise er en gård med en høyde på over 600 moh, og kjøreturen startet fra bunnen av og gikk bratt oppover i terrenget gjennom sanddyner og åkre.

 

På toppen av gården er det bygget et bryllupslokale kalt “the Watershed” (klikk på link for hjemmeside) hvor lykkelige brudepar kan si sitt ja under et magisk, gammelt afrikansk tre, med utsikt over åsene, og med etterfulgt bryllupsfest i det mest sjarmerende bryllupslokale jeg noengang har sett. Inngangsdørene er indonesisk tre, nøysomt utvalg etter hvor eierne i sin tid unnfanget sitt førstefødte barn. Dette her må absolutt være drømmeplassen å gifte seg på, sett bort ifra den lange reisen til Sør Afrika da..!! 

Plassen i seg selv er så utrolig vakker, mye finere i virkeligheten enn det bildene klarer å fange. Jeg gleder meg stort til å få et lenger besøk her, hvor jeg virkelig kan få sett mer av dette vakre landet. Har noen av dere lesere vært i Sør Afrika før? Neste gang så håper jeg også på å få besøke Cape Town, en by jeg har hatt lyst til å besøke siden jeg som liten leste romaner om kolonistene som måtte runde Kapp det gode håp på sine ferder mot et bedre liv. 

 

😀 Helene

Dagene og ukene går i ett hernede, og jeg vet hverken hvilken dag det er, eller hvor lenge jeg hr vært her. Og jeg kan i hevrtfall ikke huske mitt siste blogginnlegg eller hva jeg har delt med dere, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke har delt turen min til Sør Afrika. Jeg vet at mange av dere ikke vet forskjellen på Sør Afrika og Zambia, men jeg kan fortelle dere at det er en ufattelig stor forskjell, og landene grenser ikke til hverandre en gang. Sør Afrika er sivilisert på overflaten og har at velutviklet infrasystem. Det er et digert land med over 55 millioner (!) innbyggere, dagligvarebutikkene har et utvalg som ligner på det man finner i den vestlige verden, og hadde det ikke vært for den vanvittige kriminaliteten, så hadde dette vært den ultimate drømmeplassen å bo på. 

Vi måtte reise ganske så uplanlagt på et hastebesøk, og vi fløy inn og ut igjen på et par dager. Vi landet på flyplassen i Joburgh, og herfra var det en 5 timers kjøretur til en liten by kalt Hazyview. Her bodde vi hos nære familievenner på deres gård, Sabie Sunrise. Landskapet og klimaet her er danse forskjellig fra det vi har i Zambia, og her var det både kaldt, overskyet og endel regn. Egentlig ganske så likt som på Vestlandet. Vi hadde noen nydelige utflukter her, som jeg skal dele med dere imorgen, og jeg var så heldig å få en full dag med shopping på et av de enorme kjøpesentrene som befant seg i nærheten. 

Dette var mitt første besøk til Sør Afrika, men det blir garantert ikke det siste. Vi har både venner, familie og samarbeidspartnere i dette landet, og neste besøk kommer til å bli både lengre og med mer fornøyelse enn forretning. Uansett, det var enda ett land å krysse av på listen min, og faktisk det tredje landet i Afrika jeg besøker! Jeg hadde aldri trodd at dette var et kontinent jeg skulle utforske, men nå som jeg har startet, så har det virkelig gitt mersmak. Jeg skal prøve å oppdatere med flere bilder fra turen vår i morgen, nå er klokken nesten 8 her, og det er tiden som kalles “farmers midnight” . Vi snakkes!

 

😀 Helene