Raise the bar

Du setter standarden for ditt eget liv. Du velger selv hvor høyt du vil sette den, eller hvor lavt du vil legge den. Du velger selv hvor fokuset ditt skal ligge, hva prioriteringene dine er, og hva forventingene dine er, både til deg selv og til andre. De fleste legger lista altfor lavt. De har for lave krav til både egen prestasjon, til livet generelt, og til mennesker rundt seg. Og de fleste gjør det fordi at de ikke tror det er realistisk å forvente mye av livet. De har akseptert et middelmådig liv og tror det er urealistisk å forvente mer, de tror ikke de fortjener mer eller de er ikke villige til å legge inn den innsatsen som kreves for å komme lenger.

Vi har alle mange områder av livet vi er fornøye med, men de aller aller fleste har også områder vi er mindre fornøyde med, eller direkte misfornøyde med. Og det er her vi må begynne å legge lista høyere. Og etterhvert som vi ser at det faktisk er mulig å høyne standarden på visse områder av livene våre, så vil vi ofte oppleve at vi ønsker å heve standarden på de områdene vi tidligere var fornøyde med. Dette handler ikke om at vi skal gå rundt å være misfornøyd med livene våre, eller aldri føle oss gode nok. Tvert imot, det er fullt mulig å være fornøyd med dagens situasjon, men samtidig ønske å prestere bedre imorgen. 

Personlig så har jeg begynt å sette mye høyere krav til meg selv. Fordi jeg vet at jeg kan mer, fordi jeg har et stort ubrukt potensiale, og fordi jeg vil erfare hvor langt jeg har mulighet til å komme. Jeg vil være en av de som alltid er velstelt og alltid har et ryddig hjem. Jeg vil være en av de som klarer å sjonglere både barn og ekteskap, men samtidig lever ut min egen drøm. Jeg vil være en av de som reiser jorda rundt, både på ferie med familien, og på egenhånd  med mitt eget foretak. Jeg vil ha et spennende og meningsfylt liv som jeg kan se tilbake på med lykke og stolthet når jeg en gang blir gammel. Og jeg vil at dere alle skal begynne med å akseptere hvordan livene deres er i dag, men samtidig forvente litt mer fra  imorgen. 

😀 Helene

 

Konfirmasjonshelg

Denne helgen har det vært konfirmasjon for eldstegutten min i Kristiansand. Det er så utrolig rart å se hvor stor og voksen han har blitt, og i hvertfall nå som jeg har en liten babygutt også. Tenk at det er hele 14 år siden han var så liten…. Tiden går så ufattelig fort og alt forandrer seg fra år til år. Og fra nå av så blir det konfirmasjon annethvert år, før det blir en laaaang pause til sistemann. 

Det er ikke ofte jeg deler bilder fra private settinger som dette, men jeg var så utrolig fornøyd med mat og dessertbordet vår at jeg bestemte meg for å dele det med dere. All maten og alle kakene er laget av min mor, og jeg er utrolig heldig som har familie som er så flinke å hjelpe til. 

Ellers så nyter jeg det varme sørlandsværet, hele formiddagen har blitt tilbrakt i solsteken på mammas terrasse, og her har jeg tenkt til å bli så lenge sola er ute! Jeg savner virkelig å bo i Kristiansand, det kan ikke sammenlignes engang med forblåste og trise Karmøy. Men men, jeg trøster meg med at jeg bare er der halve året uansett, og i Afrika er det alltid sol, så jeg klarer meg nok. 

 

😀 Helene

If at first you don’t succeed

Hvor mange ganger skal man prøve noe, før man konkluderer med at det ikke går? Jeg, som de fleste, gir ofte opp etter ett forsøk. Tenker at det går nok ikke, det er bare ikke meg, jeg er ikke flink nok, utdannet nok, bra nok. Når du prøver å oppnå noe, men ikke får det til, så er veien til unnskyldningene kort. Selv så tenker jeg at jeg har brukt opp sjansen min, jeg fikk en mulighet, prøvde, feilet, og det var det. Sjansen er over. Men det er egentlig ikke sant i det hele tatt. Det er bare over om jeg bestemmer meg for at det er over. Faktisk så er det slik at en av forutsetningene for å lykkes, er at man har feilet mye (LES). Fordi det vil si at du har erfaring. Du har vært igjennom en prosess, lært av den, og står tilbake litt klokere og litt sterkere. Å mislykkes er en biologisk betingelse for suksess.

Folk blir så begrenset av sin egen innstilling til talent, de vil ikke gi slipp på forestillingen om at det er medfødt. Men alle egenskaper kan læres, og jo mer du øver på en ting, jo bedre blir du. Det krever selvkontroll, og nå tenker du sikkert at det har jeg i hvertfall ikke! Men igjen, dette er noe som kan og må trenes opp, slik som alt annet. Det spiller ingen rolle hvor du er,hva bakgrunnen din er, hvor langt nede du er eller hvor langt opp du egentlig vil. Når du knekker mestringskoden så har du alt du trenger for å komme deg dit du vil, og for å lære det du vil. Noen har en lenger vei enn andre, men du kommer i mål om du er villig til å fortsette å prøve og feile helt til du får det til.

😀 Helene 

 

 

Dette programmet har jeg fulgt de siste månedene

Tiden etter fødselen har jeg mer eller mindre følgt det samme treningsprogrammet. Det gamle “programmet” mitt med mange tunge kroppsvektøvelser har vært altfor tungt å trene, og det har også vært veldig demotiverende ettersom jeg har vært langt svakere enn jeg er vant med. Jeg la det nye opplegget etter øvelser jeg liker og øvelser jeg ønsker å være sterk i. Repetisjonsantallet er lagt opp med tanke på hypertrofi (muskelvekst), men også med tanke på at jeg ikke har klart tunge løft. Jeg har mer eller mindre følgt programmet siden lillegutt var rundt 3-4 uker, men minus et laaaangt treningsfritt opphold i Afrika. Så ved nærmere ettertanke er det omtrent 8-9 uker tilsammen jeg har fulgt programmet. Det passer godt med at jeg nå er klar for å gå til neste nivå. 

Men først vil jeg dele øktene med dere så dere også kan få prøve de! 

ØKT 1

A1) Knebøy m/ stang

A2) Utfall m/manualer

B1) Push press m/stang

B2) En arms skulderpress m/manualer

C1) Rumenske markløft m/stang

C2) Ett bens strake markløft m/manualer

D1) Liggende benhev 

D2) Dynamisk planke 

 

ØKT 2

A1) Pullups i strikk (evt. kroppsroing i slynge)

A2) Ett bens markløft i kabel

B1) Bredt nedtrekk

B2) Elevert splittbøy i kabel

C1) Facepull

C2) Ryggehev i apparat

D1) En arms kabel roing

D2) Kickback i kabel (Smith)

 

ØKT 3

A1) Frontbøy m/stang

A2) Armhevinger til benk

B1) Splittbøy m/stang

B2) Brystpress skråbenk m/manualer

C1) Step Up i Smithmaskin

C2) Dips (benk eller kasse)

D1) Beinpress

D2) Dynamisk planke

Kort forklart så er dag to fokus på baksiden av kroppen, øvre og nedre del av rygg, rumpe og lår. Dag tre er fokuset forsiden av kroppen, bryst, fremre del av skulder og mage. Dag en er satt sammen av en tung og en lett øvelse på samme musklelguppe, kjørt i supersett. Alle øktene er lagt opp i supersett, det vil si at du gjør øvelse A1 først, og så går direkte over til øvelse A2 før du tar en pause. Hver økt tar omtrent 40 minutter uten oppvarming, men med en baby med meg på trening så har ikke jeg klart å overholde regelmessige pauser. 

I tilegg til disse dagene har jeg også hatt 1-2 dager med random økter, alt etter formen. Men det har gjerne vært en 30 minutters sirkeløkt og/eller en dag med bare rumpe/lår øvelser. Da med litt lettere vekter og 12-20 repetisjoner. 

Og til sist, dette er ikke et typisk etter-gravid treningsopplegg. Dette er noe som passer for den trente, selvom det såklart kan gjøres lettere ved å bruke lettere vekter. Dersom du ønsker å prøve programmet, kan du gjerne sende meg melding for flere detaljer! 

😀 Helene

Happy Earth Day

I dag er det den internasjonale “Jordens dag” og FNs “Moder Jords Dag”, dager med fokus og refleksjon rundt jordkloden vår. Rundt samspillet mellom mennesker og alt levende på planeten vår. Jeg er jo en av de “særingene” som mener at vi mennesker er direkte tilknyttet til jordkloden på en måte som vi bare såvidt har begynt å forstå. At det å være i direkte kontakt med jorda ved å gå barbent har en helende effekt på kroppen, at jordens negativt ladde ioner utlader kroppens positive ioner (her må du hente frem det du lærte på ungdomsskolen av elektronoverføring). At fullmånen påvirker vår psykiske helse, løfter vannet i kroppen og hjernen vår, og forstyrrer vår indre rytme. At maten vi spiser ikke bare er kalorier og næringsstoffer, men levende energi, og derfor er det så viktig å spise mest mulig råvarer. Jeg tror vi bare såvidt har begynt å skrape i overflaten av hva vi mennesker er i stand til, og at våre tanker og følelser er en svært mye viktigere faktor enn det vi tror. Og jeg tror at i den tiden vi er i nå så er det flere og flere som begynner å bli klar over dette, og bruker evnene sine mye mer bevisst for å nå sitt potensiale. Forskningen har kommet langt i dag, og mye av det som før ble sett på som “overnaturlig”, har nå fått en vitenskapelig forklaring. Og mer kommer i årene fremover. 

Vi må ta vare på jordkloden vår fordi vi er i direkte forbindelse med henne. Vi er avhengige av jorden, havet, skogene og trærne for å holde oss friske. Vi må lære oss å leve i pakt med naturen, hente krefter og energi direkte fra jorda. Spør deg selv hvordan du føler deg etter å ha tilbrakt en dag ute i naturen. Føler du deg lettere til sinns, mer energisk, balansert, kreativ eller mer harmonisk? Det er fordi vi henter energi direkte fra jorden, en energi som er like viktig for oss mennesker som energien vi får i oss gjennom mat. Det er på tide at vi ser hvor viktig dette er for å holde oss i best mulig form, både fysisk og mentalt. Vi er skapt for å leve ute, kroppene våre er designet for å leve på jorda, av jorda. Og en dag kommer forskningen til å vise oss nøyaktig hvor sant dette er.

😀 Helene 

Min Instagram Feed

Bloggen min og Instagrammen min er ikke det samme. Her inne så deler jeg mye mer personlige ting, hverdagsliv og tanker, mens på IG poster jeg mest treningsvideoer og sporty bilder. Ofte med quotes jeg liker godt eller filosofiske tanker for dagen. Mye av det samme som resten av treningsfolk på insta, men jeg liker å dille med det det og det gir meg noe i hverdagen og jeg har ikke tenkt og endre på det. Instagram er enkelt også, for der bruker jeg bare iPhonen min til å filme klipp fra treningsøktene mine, i motsetning til her på bloggen hvor det blir et stort prosjekt med kamera og editing og hele pakka. 
 
BhIwK3dhsKP

 

BhvjAiMl0JB

 

BgdzT3_ldPW

 

BgntS7cBHtU
 

BhHDkSPBk1M

Jeg henter mye inspirasjon fra Instagram når det gjelder øvelser og trening, og har flere treningsprofiler jeg følger fast. Men jeg foretrekker å følge utenlandske kontoer for jeg synes alle de norske profilene er for like. De er så preget av Janteloven, ikke vis at du er bedre enn andre, ikke vis deg fra din beste side for da kan andre føle seg krenket, og for all del ikke si at du ønsker å trene for å forbedre utseende ditt! Da er du i hvertfall et dårlig forbilde! Vel, her sporet jeg litt av, og dette får bli et eget innlegg på et annet tidspunkt. Det jeg ville nå var rett og slett bare å vise litt av Instagrammen min til dere blogglesere som ikke følger med der 

😀 Helene

 

 

 

De sunneste nøttene man kan få

Makademianøttene er sagt og være de sunneste nøttene man kan spise. Dessverre så er de også de dyreste nøttene man kan spise, og særlig her i Norge hvor de er veldig vanskelige å få tak i. Men etter å ha blitt Farmerfrue, så forstår jeg godt hvorfor! Det tar nemlig mellom 5-7 år fra treet er plantet i bakken, til det begynner å produsere nøtter. Og prosessen fra frø til planteklart tre er på omtrent et år, så her er det snakk om en meget stor investering, og lang ventetid før man kan høste godene av supernøttene. 

Første gang jeg besøkte gården vår, så startet vi jobben med å klargjøre jorda for planting. Siden da så har 21 000 trær blitt plantet, hvert eneste hull gravd for hånd, og hvert eneste tre plantet for hånd. Jeg har fått være med på mesteparten av prosessen, og det er kjempespennende og lærerikt og se hvordan de jobber og hvor ufattelig mye tid og penger som ligger bak produksjonen.

Vi er utrolig heldige med klimaet der gården vår er lokalisert, så vi regner med at første parti med Macadamianøtter kommer til å produsere allerede om fem år til.  Jeg gleder jeg gleder meg til å forsyne meg grovt med de beste nøttene som finnes, rett fra vår egen “hage”, og enda mer til å få de inn på det Norske markedet så alle dere også kan få muligheten til å kjøpe Kasankas Macademianøtter. 

😀 Helene

Intuitive eating

Endelig har jeg funnet et ord på livsstilsfilosofien min i forhold til mat, intuitiv eating, eller intuitiv spising på norsk. Dette er noe jeg alltid har praktisert uten å egentlig være helt bevisst på det, men det er helt i tråd med hvordan jeg lever på alle måter, og nå har jeg altså endelig funnet et ord for det. Kort fortalt så går det ut på å lytte til hva kroppen ønsker, og spise deretter. Og det er akkurat det jeg gjør. Craver jeg for eksempel appelsiner, så vet jeg at det er fordi kroppen min trenger påfyll av C vitaminer. Om vinteren spiser jeg mye tyngre måltider, om sommeren er det lettere mat og salater som frister. Jeg spiser når jeg er sulten, og stopper når jeg ikke er mer sulten, ikke når jeg er stappmett. 

Dette er en intuisjon som vi alle er utstyrt med, koppen din vet hva den trenger og hvor mye den trenger for å klare det den skal. Men man må trene intuisjonen sin opp til å klare å høre etter hva kroppen faktisk har behov for. Det er vanskelig å skille den fysiske sulten fra den emosjonelle, og det er nettopp derfor denne måten å spise på ikke passer for alle. I hvertfall ikke uten god trening og selvinnsikt, samt disiplin nok til å være så ærlig med seg selv at man vet når det er emosjonelle behov som står bak sulten eller søtsuget. Men for dere som ønsker å få kontroll over sulten sin, og ikke har lyst til å drive med kaloritelling eller dietter, så er dette absolutt noe å sette seg inn i! Google Intuitiv Eating så vil dere finne masse inspirasjon om en litt annerledes måte å forholde dere til mat på. 

😀 Helene 

Fokusområder og mål

Vi mennesker trenger å sette oss mål i livet. Vi trenger noe å strekke oss etter, noe som motiverer oss til å jobbe fremover. Målene kan være alt fra små ting i hverdagen slik som for eksempel å spise frokost hver morgen (ha ha ja et av mine evige fiaskoprosjekt), ta seg en gåtur før jobb hver morgen, eller lese et kapittel i en bok hver dag. Man kan også ha litt mer langsiktige mål som å trene seg opp til å løpe halvmaraton, lære et nytt språk, eller spare penger til neste års ferie. Slike mål er viktige å ha. De får oss opp av sengen om morgenen, driver oss fremover, gir oss håndfaste holdepunkter i hverdagen og hjelper oss til å utvikle oss fremover. 

Jeg setter meg til stadighet nye mål i treningen min. Men her liker jeg å kalle det fokusområder istedenfor mål. Fordi det er ikke alltid målet i seg selv som er viktig, men heller prosessen i seg selv. Som for eksempel når jeg setter meg mål om å klare x antall pullups innen gitte dato. Det er ikke alltid jeg kommer i mål, faktisk så skjer det oftere at jeg ikke klarer det (så setter jeg meg ofte litt for høye mål også). Men i prosessen med å mestre målet mitt så opplever jeg uansett en mye større fremgang enn om jeg ikke hadde satt meg mål. 

Det jeg vil frem til folkens er, sett dere mål! Kall det for fokusområder, sett en dato for å mestre det, eller ikke. Gjør det som gir dere mest mulig motivasjon, men gjør det! Sett dere små eller store mål, kortsiktige eller langsiktige, uansett om dere tror dere klare det eller ikke. Og jobb hardt for å få det til, prøv så godt dere kan. Og om dere mislykkes eller ikke, så kan jeg love dere at dere lærer noe av det.

😀 Helene

Har du det bra?

Joda jeg har det bra. Takk til alle dere som spør! Det har etterhvert blitt mange meldinger både her og der fra folk som lurer på om jeg har det bra. Jeg har bare hatt behov for å trekke meg litt tilbake. La tiden gå og la ting falle naturlig på plass. Prøve å lande i min nye hverdag, og finne balansen i et liv fylt med kontraster. Det har vært så mye som har skjedd de siste månedene, men nå begynner jeg så smått å glede meg over det som ligger foran oss. For ut av vonde ting så vil det alltid vokse noe godt dersom man er villig til å gripe mulighetene som følger i kjølevannet. 

Faktisk så har jeg vært ganske travel de siste ukene. Jeg har begynt å bevege meg inn på et helt nytt territorium, og det krever mye av meg. Jeg føler at jeg holder på med noe jeg ikke har peiling på i det hele tatt, og strengt tatt så er det vel akkurat det jeg gjør. Men når jeg tenker meg om så er jeg vel egentlig alltid på nytt territorium og holder på med ting jeg ikke kan…

Uansett så føler jeg meg utrolig heldig som har fått så mange muligheter i livet som de fleste aldri får. Men så handler det nok også mye om at jeg ikke er redd for å ta dem, og at jeg hopper ut i det meste uten å være redd for å mislykkes. Fordi jeg ser ikke på det å mislykkes som noe negativt, jeg tror bare det er en del av livet og noe man må gjennom mange ganger for hver ting man lykkes med. Og som jeg alltid har sagt, jeg vil heller ha et liv fullt av høye topper og dype daler, enn et liv med strake veien fra start til stopp. Og helt til sist, bare fordi det er så mange som spør… Jeg og mannen har det bra, den delen av livet mitt er bare strake veien. 

😀 Helene