Da jeg først reiste til Afrika, så visste jeg ikke hva jeg kunne forvente meg. Det bildet man får gjennom media er ganske ensformig, og viser bare en liten del av kontinentet. Og det er store forskjeller avhengig av hvor man bor, både fra land til land, og også innad i landene. Zambia er et meget fattig land, men det har også vært en enorm vekst der det siste tiåret. I hovedstaden Lusaka er det flere store, moderne kjøpesenter med godt utvalg i både kafeer, klesbutikker og møbler. De bygger stadig ut, og store inngjerde leilighetskomplekser med egne kjøpesentre og gågater er under konstruksjon. Og her er prisene høye, på nivå med Oslo sånn cirka. Men vi bor ikke i byen. Vi bor veldig landlig, og vi får oppleve det “ekte” Afrika, det urørte.
På 2000 hektar midt ingenmannsland ligger hjemmet vårt. Her dyrker vi blant annet kaffe og macadamianøtter, og vi har rundt 300 ansatte. Mange av disse bor på området vårt, og vi har etter reglene bygget hus til alle som har en høyere stilling. Husene er av enkel standard, men allikavel mye bedre enn det som er skikken for de fleste som bor her. Det ligger også en barneskole på gården vår, så det er alltid mange barn rundt her. De fleste kan ikke engelsk, de er fattige og skitne, men glade og høflige. De kommer alltid løpende etter meg og baby Bennett når vi er ute å går tur, og de ler når jeg tar bilder av dem. Alle her elsker å bli tatt bilde av, og til og med de voksne ler høyt når jeg kommer med kameraet.
I selve huset vårt har vi 9 ansatte. En kokk, tre hushjelper og fem gartnere. Det høres kanskje mye ut, men det trengs når vi bor så enkelt. I tillegg så skal man helst ha mange ansatte her, det blir sett på som en ressurs i samfunnet at så mange som mulig kan få seg arbeid. Selv så kunne jeg tenkt meg litt mer privatliv, og etter hvert skal jeg strukturere arbeidstidene deres annerledes slik at vi får mer tid alene. Akkurat nå så er det beste med hushjelpene at de er utmerkede barnepassere. I tillegg til å ta seg av alt i huset, så har hoved hushjelpen også ansvar som Nanny. Hun har vært med familien i over 30 år, så vi stoler fullt på henne. Og baby Bennett har blitt veldig glad i henne, så jeg har ingen betenkeligheter med å la henne passe på.
😀 Helene