Egg, avokado og viljekoppen

Dette innlegget skulle egentlig kommet ut tidligere i dag, men jeg har slitt med å få bildene fra kameraet over til Macen. Telefonen min er til reperasjon, og jeg har mistet kablene til kameraet i flyttingen, så i dag måtte jeg ut og få tak i en minnekortleser så jeg endelig kan få bildene fra kameraet over på dataen. Men så som jeg endelig har fått ordnet det, så ville jeg dele en super enkel og sunn frokost/lunsj med dere.

Dere har sikkert sett kombinasjonen egg og avokado sammen før, og det er ikke uten grunn til at det er blitt så populært. Som kostholdsveileder er det dette noe jeg ofte anbefaler mine kunder å spise på morgenen, grunnet den høye næringstettheten. Egg inneholder nesten alle vitaminene kroppen trenger, og har et høyt protein innhold, i mens avokado har et høyt innhold av sunne fettsyrer. Legger du i tillegg til litt karbohydrater i form av grovt kornbrød, så har du et fullverdig sammensatt måltid. 

Etter at jeg ble gravid har jeg fått helt dilla på egg i alle former, og jeg spiser det så og si hver dag. Det er nok kroppen min sin måte å fortelle meg hva jeg trenger på, for som de fleste av dere vet så spiser jeg ikke kjøtt eller fisk. Melk er en annen ting jeg også bare må ha nå, og ettersom jeg alltid har stolt på at kroppen min forteller meg hva den trenger, så drikker jeg helmelk hver eneste dag. 

Den herlige koppen dere ser på bilde, heter viljekoppen, og den fikk jeg i gave av min søster. Det er en kopp som er veldig liten i størrelse, og passer perfekt nå som jeg ikke skal drikke så mye kaffe. Koppene kommer med mange forskjellige søte budskap på, og på den jeg fikk står det “Jeg vil drømme ubetingede drømmer”. Det synes jeg var en ganske så passende tekst til meg. 

Så vil jeg gjerne høre fra dere lesere om dere har noen gode avokado og egg oppskrifter dere vil dele med meg? Det begynner å bli litt vel mye kokt egg og most avocado, selvom det fremdeles er godt!

😀 Helene

 

Fra sprekfis til sofagris

Som jeg nevnte i går, så har jeg drevet å gått igjennom mine tusenvis av bilder på Macen i et forsøk på å sortere og slette det jeg kan. Det er treningsbildene som doimerer, og imens jeg blar igjennom det ene spreke bilde etter det andre, så er det nesten så jeg blir irritert på mitt gamle jeg. Smilende og lett slenger jeg meg rundt stengene i Tufteparken, tar noen pullups, rollovers, eller klatrer i Monkey barene. Ting jeg bare kan glemme å prøve på nå, da til og med det å bøye seg ned for å ta på seg skoene er en oppgave i seg selv. 

Jeg er fremdeles relativt aktivt, i hvertfall nå som jeg jobber, og har et par gode treningsøkter i uka. Men alikavel så føler jeg meg ikke sprek. Jeg føler meg tung i kroppen og sliten, jeg føler at det er tiltak å komme seg ut dørene. Aller helst vil jeg bare ligge under dyna å ikke gjøre noenting, men jeg vet at det vil bare få meg til å føle meg enda verre. Dette synes jeg er noe av det verste ved å være gravid. Det gjør meg ingenting at kroppen endrer seg og midjen forsvinner, men følelsen av å være tung, og at ting blir tiltak, den synes jeg er vanskelig å forholde meg til. Joda, det er bare tre måneder igjen, men noen ganger føles det ut som en evighet til. Jeg savner å føle meg sprek, sprette opp av senga med masse energi, dra på trening, og komme hjem med enda mer energi. Rett og slett føle meg som noe annet enn en sofagris.

Jeg skjønner godt de gravide som benker seg på sofaen i 9 måneder, det er nemlig uendelig mye vanskeligere å holde seg aktiv når hormonene har overtatt kroppen, og magen vokser raskere enn du klarer å følge med. Samtidig så vet jeg at nå er det viktigere enn noen gang å klare å holde seg aktiv. Både for min og babyen sin helse, nå i svangerskapet, og også tiden etter fødselen. Gir jeg meg nå så gjør jeg meg selv en stor bjørnetjeneste, og jeg må starte helt på nytt igjen etter fødselen. Så jeg må hente ut det jeg har av disiplin og selvkontroll, og holde gang i treningen de neste 12 ukene. 

😀 Helene

Bildedryss fra hverdagen i Zambia

God lørdag alle sammen! Sent i går var jeg fremme i Kristiansand igjen, etter en lang dag med ærender og kjøring. Men nå er jeg i hvertfall ferdig med alt av møter og papirarbeid i forbindelse med huskjøp, så nå er det bare til å vente på at pengene skal bli overført, og jeg kan overta leiligheten. I dag har jeg bare vært inne og slappet av, og jeg holde på å sortere i alle bildene mine. Jeg har så utrolig mye bilder fra Zambia som jeg ikke har postet før, så her kommer et lite bildedryss fra oppholdet der i sommer. 

Ovenfor ser dere en av hundene våre, Guney, som er den mest aktive hunden jeg noengang har vært borti. Han springer vilt rundt på gården, og kjører mer eller mindre sitt eget løp. Han er en av totalt fire hunder vi har der nede, men flere blir det når meg og Charles flytter inn i vårt eget hus. Nedenfor kan dere se deler av maisåkeren. Det er en av de vakreste åkrene på gården, særlig på denne tiden når maisen er helt gyllen og knusktørr. Sist jeg var på besøk var den mørkegrønn, og bstakk bare rundt 30 cm over bakken. Nå som den var klar til å høstes, var plantene til og med høyere enn meg. 

Ved innkjørselen til gården finner du en skog av banantrær, og nå har vi også plantet en helt ny frukthage. Det er rader med granateple, plommer, mango, mandariner, druer og mye mer, og neste år har de forhåpentligvis vokst seg store nok til at vi kan nyte godt av fruktene. Jeg er på jakt etter gode kokebøker som omhandler sylting og konservering av frukter, slik at ikke frukten skal gå til spille, for det er mye mer enn det vi klarer å spise som ren frukt. 

Demningen som dere så vidt ser på bildet over, er guttenes favoritt plass på gården. Her holder de nå på å bygge stort ut, og etter neste regnsesong så vil vannet nesten ha doblet seg i størrelse. Vi kan fiske der også, selvom vi ikke har fått stort mye fisk der til nå, men vi så en relativt stor skogskobra svømme over og forsvinne inn i sivet der. Ikke en plass jeg vil bade med andre ord.  Bildet nedenfor er tatt av veien i Zambia, den eneste hovedveien som finnes der “the great North road”. Mange har spurt hvordan det er å kjøre der, og slik som dette ser det mer eller mindre ut hele strekningen langs veien i Zambia. Ingen gatelys eller lignende som dere ser, og det er en av mange grunner til at man ikke kjører i mørket her nede. 

Av kokkene dere ser på bildene her, så er det kun han med det hvite forkle som er vår faste kokk. Han heter Edbell, og han er bare kjempekoselig, og han blir så glad når vi skryter av maten han lager. De andre dere ser på bildene er fra Cateringselskapet vi hadde inne for bryllupet vårt, og nå skal Edbell reise ned til dem for å delta på et kokkekurs. Det er kjempestas for han, det er ikke en mulighet som mange der nede får, og jobben som kokk hos oss er den første han noengang har hatt. Nederste bilde er Mandy, hun driver cateringselskapet fra Livingstone, hvor hun også har en bryllupssuite hun leier ut til reisende som skal besøke Victoria Falls. Hun inviterte meg og Charles til å komme og besøke henne der, så jeg håper virkelig at vi får det til neste gang jeg drar ned! 

Nå er det middag her hos mamma, kake og boller til dessert, så tar jeg en tidlig kveld med Netflix på senga. Vi blogges mer i morgen. 

😀 Helene

Jobb, trening og travle dager

Hjelp som dagene flyr for tiden. Det har vært så travelt siden jeg kom hjem, hovedsakelig fordi jeg har jobbet på min gamle arbeidsplass Scandic Maritim. Jeg skal jobbe litt ekstra her nå før babyen kommer, og senere i de periodene jeg er hjemme. Det har vært så koselig å treffe alle  de gamle kjente igjen, og det er en veldig sosial arbeidsplass. I tillegg så har det vært så utrolig deilig for meg og få bevegt meg, og å ha noe å gjøre. Faktisk så har bekkenet mitt vært helt smertefritt etter at jeg begynte der, sikkert fordi jeg ikke lenger sitter store deler av dagen.

I tillegg har jeg også kommet godt i gang med treningen igjen, og etter bare noen økter så føler jeg meg sterkere og mer energisk enn på lenge. Når man har et godt grunnlag, så kommer man fort tilbake i form igjen så snart man starter opp. Så nå er det bare til å fortsette å holde meg aktiv så lenge jeg klarer. Tre måneder gjenstår av svangerskapet, og jeg ve at det kommer til å bli tyngre og tyngre, men jeg ønsker å holde så godt på formen som mulig. Det er bra både for meg og for baby Bennett. 

Ellers så smiler livet for tiden. Mannen har endelig fått seg sitt britiske pass, hvilket betyr at han kan komme å besøke meg når som helst, og jeg venter på å kunne flytte inn i vår nye leilighet. Han reiser tilbake til gården på lørdag, etter å ha vært den siste måneden i Glasgow, og da kan han endelig fortsette på husbyggingen vår der nede. Resten av året lover godt, og det har uten tvil vært det mest begivenhetsrike året jeg har hatt på lenge <3

😀 Helene

Jeg har kjøpt meg leilighet!

I går falt endelig ting på plass, og vi er nå de stolte eierene av en splitter ny leilighet! Etter å ha vært leietaker i to år, så har jeg virkelig ønsket mitt eget igjen. Selvom jeg ikke kommer til å være her så altfor mye, så er det tryggheten med å eie selv, og det å alltid ha et hjem å komme til. Jeg gleder meg så ufattelig mye til overtakelsen, og til å få flyttet mine ting fra lageret og inn i leiligheten. Det er en moderne og stilren leilighet, og står i sterk kontrast til vårt Zambiske hus, og vi kommer til å innrede de i to vidt forskjellige stiler. Dette kommer til å bli så gøy fremover, og det kommer nok mer og mer interiør her på bloggen etterhvert! 

At vi har fått denne leiligheten betyr også at jeg blir her i Norge til etter fødselen. Så får jeg noen rolige og fredelige siste uker av svangerskapet her, før vi drar hjem til Zambia med den lille for vinteren. Og blir der til varmen titter frem her i nord igjen. 

😀 Helene

Tilstandsrapport uke 27

Hei på dere alle sammen! Nå tenkte jeg det var på tide med en aldri så liten gravid oppdatering. Ettersom dette er mitt femte svangerskap så er det ikke alt som er like spennende, som at babyen er på størrelse med en mango osv. Men jeg vet at mange av dere lurer på hvordan jeg har det som gravid, og hva mine personlige erfaringer er, så her kommer det. Spør gjerne dersom det er mer dere lurer på 🙂 

Termin

Ultralyd terminen min er satt til den 20 November. Jeg vet at jeg ble befruktet veeeldig tidlig i syklusen, så jeg har en mistanke om at baby Bennett kommer til å komme enda litt tidligere.

Spark/bevegelser

Første tegn til liv kjente jeg allerede i uke 12, og det har jeg gjort i alle mine svangerskap. Tidligere har jeg kjent tydelige daglige spark fra uke 16, men denne gangen har jeg morkaken plassert foran på livmoren, så det har vært vanskeligere å kjenne sparkene. Fra uke 16-22 var jeg litt bekymret fordi jeg kjente så lite, men jeg kjente minst et lite “dunk” hver dag, så jeg slo meg til ro med at alt var bra. Fra uke 23 skjedde det plutselig noe, fra da av har jeg kunne kjenne veldig mye aktivitet, og det kjennes godt utenpå magen også. Nå kjenner jeg godt forskjell på en hånd eller et kne, og det er en meget aktiv liten baby inni der.

Søvn

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men så snart jeg har blitt gravid, kan jeg vinke farvel til nattesøvnen. Det er akkurat som om kroppen forbereder seg på å være våken med en baby, for plutselig er det umulig å sove natten igjennom. Urolige armer og ben, halsbrann, leggkramper, nattlige toalettbesøk, og en overaktiv baby gjør det enda vanskeligere å finne den gode søvnen i løpet av natten. 

Plager

Stort sett så tenker jeg ikke over det, men når jeg skal ramse opp alle plagene mine, så høres det værre ut. Symptomgivende bekkenløsning, kvalme og halsbrann, leggkramper (våkner opp av krampe flere ganger i uken) og veldig store humørsvingninger. Det siste er faktisk det eneste som virkelig plager meg, fordi jeg tar til tårene for den minste ting. Som i Zambia hver gang jeg stod i dusjen og hadde tatt sjampo i håret, og vannet plutselig ble kaldt. Det var krise det! 

Kosthold og cravings

Det jeg kan si med sikkerhet, er at jeg spiser altfor lite. Normalt sett så er jeg ikke akkurat en storspiser, og i dette svangerskapet har matlysten vært ganske fraværende. Månedene i Afrika spiste jeg veldig sunt, men de spiser ikke like ofte der, så jeg kom inn i en uheldig rutine med å ikke bli sulten. Jeg er den som trenger mange måltider i løpet av dagen for å holde apetitten oppe, og for å få i meg nok kalorier. Jeg jobber med saken, og det jeg spiser er i hvertfall bre sunt, så jeg får nok i meg mer næring enn noen som spiser mye, men bare usunt. Cravings hadde jeg bare de første månedene, og da var det søt frukt jeg ønsket. Druer, jordbær og fersken. 

Vekt

Før jeg ble gravid så lå vekta ganske stabilt på 58 kg. I uke 17 hadde den steget til 64,5, og nå i uke 27 ligger den fremdeles på det samme. Magen har vokst godt, så jeg har nok tatt av meg litt i form av fett og muskelmasse. Tidligere svangerskap har jeg gått opp rundt 20 kg, men da veide jeg mye mindre i utgangspunktet. 70/72 har vært maksvekt i mine svangerskap, og jeg tror ikke jeg kommer over det denne gangen heller. 

Fødslesforventninger

Til tross for at jeg har gjort dette fire ganger før, og alt uten komplikasjoner, så gruer jeg meg veldig. Alle mine fødsler har vært naturlige, og gjennomsnittlig ligget på ca 8 timer (+/-), men det eneste jeg husker nå er hvor forferdelig vondt det gjør. Jeg trøster meg med at jeg alltid har vært fornøyd etter fødselen, og at denne gruingen bare er en naturlig del av at jeg blir mentalt forberedt på hva som venter. 

Håper dere likte innlegget! 

😀 Helene

Vårt zambiske byggeprosjekt

I mens jeg venter på drømmeleiligheten her i Norge, så kan jeg dele bilder av husbyggingen vår i Zambia. Her holder vi på å renovere et hus på gården, og planen er å ha det beboelig innen jul. I Zambia så er imidlertid standarden en helt annen, og det er ikke mye man trenger for å bygge et hus. Som jeg har delt med dere tidligere, så lager arbeiderne både sement og murstein selv, og kostnaden med selve byggingen er nærmest lik null. Det som derimot koster er vinduer, dørerog tak, og her skal vi ha både gglassvinduer og tett tak. Noe som ikke er vanlig i disse traktene. 

Selve huset er en lang bygning med kjøkken i den ene enden, så kommer stue, soverom og et bad på enden. Dette blir hovedhuset, og egentlig det eneste vi trenger før guttene kommer ned igjen. Som dere ser på bildene så blir det store vinduer og dører i huset. Hele fronten skal bestå av skyvedører i glass, og disse kommer til å stå åpne mesteparten av dagene. Men det kan være godt å ha muligheten til å lukke de, både på grunn av malariamyggen og i regnsesongen. Foran stuen blir det overbygget terasse hvor vi skal ha spiseplassen vår. Foran resten av huset er planen og lage terrasse i treverk. 

Kjøkkenet kommer til å bli mitt favorittrom i huset, her blir det panoramavindu på baksiden, og store skyvedører på forsiden. Vi har tegnet opp hvor vi skal bygge kjøkkenbenken, og den får en tradisjonell u-form med frokostbar. Selve kjøkkenet skal lages i sement og betong, med en lys cem-wash finnish. Jeg gleder meg så til vi starter opp og jeg kan vise dere bilder fra prosessen. 

Men det aller beste med hele eiendommen, kommer til å bli uteplassen. Det er så digert der at det går ikke an og forklare, og vi har utsikt til åkrene på baksiden, og til utmarka på forsiden. Her kommer det både kjøkkenhage og frukttrær, basseng og treningsområde, og alt er helt privat. Stillheten og roen som ligger over dette stedet er så utrolig, og det er ikke mulig å våkne opp til en dårlig dag her. Det kommer til å bli en fantastisk plass å tilbringe småbarnstiden med baby Bennett på.

😀 Helene

 

Den vanskelige tiden

Nå er jeg midt inni den tiden jeg har gruet meg til, den jeg visste ville bli vanskelig. Mannen er stuck på basen i Glasgow mens han venter på å få sitt britiske pass, og jeg er pendlende mellom Kristiansand hvor jeg bor hos litt forskjellig familie, og Karmøy hvor jeg ikke har noen plass å bo enda. Tingene mine er fremdeles på lager i Kristiansand, og jeg har kun en koffert med det mest nødvendige av klær og utstyr tilgjengelig. Ikke akkurat en drømmesituasjon når man venter barn om 13 uker, men en situasjon jeg visste ville komme. 

Det som er mest utfordrende, er det at jeg ikke vet hva som skjer fremover. Det å finne seg noe å leie i Kopervik har jo vært et helt umulig prosjekt. Gamle hus eller knøttsmå leiligheter som er til de grader overpriset kommer ikke til å bli aktuelt. I hvertfall ikke når jeg bare skal bo der deler av året, men må betale for hele.  Det å kjøpe seg noe er også vanskelig når all kapitalen man har er i utlandet, men vi har noe på gang her, og som jeg har sagt tidligere så krysser jeg fingrene for at det snart kommer gode nyheter på denne fronten. Ting har bare tatt lenger tid enn håpet, og vi venter på at det siste papirarbeidet skal ordne seg. I mellomtiden så er det bare til å smøre seg med tålmodighet og vente. Ikke min sterkeste side, for når jeg først bestemmer meg for at jeg vil noe, så vil jeg at det skal skje med en gang. Helst i går! Så jeg trenger deres hjelp denne uken, send meg masse positive tanker og ønsker om at alt har ordnet seg innen utgangen av uken <3

😀 Helene

Trening og bekkenplager i uke 26

Tenk at jeg allerede er i uke 26 av svangerskapet! Det har gått så utrolig fort, og jeg føler meg langt ifra klar til å ta i mot en baby til nå. Men jeg gleder meg til å få kroppen min tilbake. Jeg skal ikke klage, jeg har gått opp lite i vekt, og er sånn generelt sett i god form. Men jeg har et bekken som har kranglet siden jeg fant ut at jeg var gravid, og nå begynner det å bli veldig begrenset hvilke benøvelser jeg kan ta.

Allerede fra de første ukene så kjente jeg at splittbøy var en uheldig øvelse for meg, og jeg måtte droppe vektene drastisk. Og ganske snart måtte jeg legge den helt på hylla, for det gjør vondt så snart jeg plasserer meg i startposisjonen til øvelsen. Nå har jeg også måtte droppe de fleste andre ett bens øvelser da det bare gjør vondt og utføre dem. De eneste benøvelsene jeg nå kan ta er knebøy, frontbøy, hip thrust uten vekter og markløftvarianter på to ben. I tillegg kan man bare glemme alt som heter hopp og plyometrisk (spenst) trening når man er gravid, og mine overkroppsfavoritter som dips og pullups kan jeg se langt etter. Så dere kan sikkert forstå at det begynner å bli vanskelig å sette i sammen gøye og utfordrende treningsøkter, i hvertfall når jeg til og med ikke er medlem av noe gym for tiden.

Men, istedenfor å fokusere på alle de øvelsene jeg IKKE kan utføre, så får jeg jobbe godt med de jeg faktisk klarer. Og knebøy og markløft er faktisk de to viktigste øvelsene man kan gjøre, og de to som er lettest og legge på tunge vekter på. For ja, jeg løfter fremdeles tungt selvom jeg er gravid. Hver gang jeg har tilgang til et treningssenter, så er det disse to øvelsene som har vært i fokus. Jeg har funnet ut at 6 repetisjoner er passelig på disse, da blir det tungt, men ikke så tungt at det blir for stort buktrykk. Så kjører jeg heller på 4-6 sett, og avslutter med hip thrust uten vekter for å nok belastning på bena. 

Det er mer eller mindre de benøvelsene jeg kan ha med i programmet nå. Det finnes heldigvis mange måter å variere disse på, slik som med kettlebell, i kabelmaskin eller med manualer. Jeg har fokusert litt mer på overkroppen nå som jeg er gravid, og da er det pushpress og overhead squat som har vært de nye favorittene. Men jeg har også ekstra fokus på rygg nå for å forebygge en dårlig holdning og ryggplager. Er det noen av dere lesere som er gravide og har spørsmål angående trening og øvelser? Send meg gjerne spørsmål, så skal jeg lage et eget innlegg om trening for gravide. 

😀 Helene

Gå en sprek høst i møte med denne freshe økten.

Er du klar for tidenes sprekeste høst? Kom igang allerede i dag med denne spreke treningsøkten! Du trenger kun din egen kropssvekt, og en benk eller kasse til et par av øvelsene. Økten består av tre benøvelser, tre overkropssøvelser, og tre mageøvelser. Øvelsene gjennomføres i trisett, det vil si tre og tre øvelser i hver runde, og tre runder av hvert trisett.

Første trisett består av:

Smale armhevinger/Boxjump/Liggende benhev 

Andre trisett består av:

Dips til benk/Hoppende utfall/Dynamisk båt 

vix8E0QtoIQ

Tredje trisett består av:

Pilatespress/Hoppende knebøy smal og bred/Situps med armene over hodetEbNr-d43rM8

Følg repetisjoner som forklart på videoene, eller finn et antall som passer for deg. Jeg har tidligere skrevet mer utdypende om hvordan øvelsene gjennomføres HER, HER, og HER.

😀 Helene