Kunsten å overtenke

Man trenger ikke kjenne meg godt for å forstå at jeg er en tenker. Til tider også en overtenker. Med mye mental trening, selvhjelpsbøker, og øving på å stilne tankene, så har dette blitt veldig mye bedre. Men fremdeles så har jeg dager da tankespiralen tar helt overhånd. Hvor jeg plutselig oppdager at jeg har sittet dypt i min indre verden i flere timer, så lenge at jeg har fått en dyp hodepine. Og særlig når jeg har beslutninger som må tas.  

Det er ikke slik at jeg må ha et problem eller en negativ bekymring for å overtenke, ofte er det faktisk motsatt. Slik som nå, alt jeg har å tenke på og alle avgjørelser jeg skal ta, er i utgangspunktet lystbetonte. Slik som bryllup, husplaner i Norge, husplaner i Zambia, 2 måneders ferie i Afrika, safari med hele familien. Jeg burde juble, og  ta fatt på planleggingen med stor entusiasme. Men med så mange valgmuligheter og så mange beslutninger som skal tas, så blir jeg rett og slett tiltaksløs. Jeg bestemmer meg for en løsning, men istedenfor å slutte tankerekken ved beslutningen min, så drar jeg den videre til jeg plutselig befinner meg i en negativ spiral.

Men hvordan er det egentlig mulig å ende opp med et negativt syn på noe av det jeg nevnte over? Det er jo bare fantastiske ting, ikke noe som burde føles vanskelig å negativt ut. Men det er nettopp det som er faren ved overtenking, og det er derfor man skal legge tanken fra seg i det sekundet man har tatt en beslutning. Stopp når du er på topp, stol på at det er i orden, og gå videre til neste tanke. Kanskje noe jeg bør minne meg selv på i disse dager!

😀 Helene

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg